Bongo
Bongo besjeles av Doppler
Bongo fremstilles i boken med en normal adferd, som virkelighetens elger også har. Vi kan imidlertid diskutere om det er normal adferd for en elg å gnage over tau så et menneske blir satt fri fra fangenskap, som skjer når Doppler har blitt overmannet og bundet av Düsseldorf. Men helt generelt er Bongo umiddelbart beskrevet realistisk.
Slik opplever ikke Doppler det, og siden vi ser fortellingen gjennom hans øyne, blir det også hans besjeling av Bongo som dominerer fremstillingen. Som utgangspunkt speiler Doppler seg i Bongo. På samme måte som Doppler har mistet sin far, har Bongo mistet sin mor. De er begge alene i verden og har ingen forbindelse til sin slekt lenger:
Hadde kalven hatt tilgang på røyk, ville den ikke ha tenkt seg om to ganger. Der er alene i livet og det begynner å gå opp for den at verden er brutal, og den ser ingen fremtid og ingen mening med noe. Det er selvfølgelig umodent av den å ta ut frustrasjonen på meg, men hva annet er det å forvente? Den er tross alt et barn. (s. 13)
Her snakker Doppler om Bongo, som om den var et menneskelig barn med menneskelige erfaringer, oppførsel og følelser. I virkeligheten er det nok hans egne følelser omkring tapet av sin far, som han legger over på Bongo.
