Forteller og synsvinkel

Fortellingen ses gjennom Dopplers øyne

Hovedpersonen i Erlend Loes roman Doppler er bokens åpenlyse jeg-forteller. Bokens tittel stammer fra hovedpersonens navn, og det gjør det tydelig for leseren at handlingen ses gjennom hovedpersonens øyne. Derfor har vi å gjøre med en indre synsvinkel. Det betyr at vi får et subjektivt inntrykk av handlingen, som ikke nødvendigvis er pålitelig. 

I eksemplet under ser vi hvordan fortelleren trer klart frem som et jeg som gjengir begivenhetene detaljert. Men så vi det fra de andre foreldrenes eller lærerens perspektiv, ville vi fått en annen opplevelse.

Jeg får tvert imot inntrykk av at de andre syns det jeg sier er uhørt og ikke av denne verden. [...] Under eventuelt sier jeg at jeg mener bytteøkonomi bør inn i læreplanen. De unge bør oppfordres til å bytte varer og tjenester heller enn til å kjøpe alt mulig. Jordas fremtid avhenger av det, sier jeg. For menneskene eier ikke jorda, sier jeg. Det er jorda som eier menneskene. Blomstene er våre søstre, og hesten, den store ørnen, for ikke å snakke om elgen, er våre brødre. (s. 61-62).

Opplevd utenfra, fremstår Doppler som en lettere sinnsforvirret person som forstyrrer foreldremøtet med merkelige og irrelevante utbrudd. De andre - og mer normale - menneskenes reaksjon er med på å få Doppler til å fremstå potensielt utroverdig som forteller, fordi han ikke alltid har så stor selvinnsikt eller leser andre menneskers reaksjoner korrekt.

At Doppler virker sær og uflidd på andre, ser ...