Språk

Kursiveringen nyanserer ekteskapskonflikten

Fortellerens språkbruk nyanserer ekteskapskonflikten. Ved første øyekast fremstår mannen som skurken i ekteskapet, imens kvinnen er offeret for den mannlige dominans. Nyanseringen kommer imidlertid til uttrykk i en sentral kursivering, som fortelleren foretar i novellens første halvdel:

Ikke bare fordi hendes mand, hver gang han så det anvendt på et nyt sted og på en ny måde, fortvivlet lagde hovedet tilbage og krængede det hvide af øjnene ud, men også fordi hun selv fandt det hæsligt og umuligt.

Kursiveringen av adverbet «bare» peker her på at det ikke er mannens hånlige atferd alene som får kvinnen til å synes at gardinen er heslig og umulig. Det er altså ikke utelukkende mannens nedlatende reaksjoner som påvirker hennes oppfatning. Det er noe ved den røde gardinen i seg selv som er ubehagelig. Det setter fokus på umuligheten i å få det røde stoffet til å passe inn, fremfor den egentlige balansen paret imellom. 

Det er altså ikke maktbalansen i parets innbyrdes reaksjon som er problemet, men ekteskapet i sin alminnelighet. Det er ikke bare mannen som er skurken i novellen. Den røde gardinen representerer et faretruende varsel om at deres ekteskap i seg selv er umulig. Det er på tragisk vis ekteskapet som, på et symbolsk plan, fører til kvinnens død. 

Virkning

Fortellerens kursivering viser oss at det ikke bare er mannen som er skurken som tar motet fra kvinnen. Det er den røde gardinen i seg selv, som er heslig og umulig. Kursiveringen fører til at ekteskapskonflikten nyanseres. Det er ikke bare mannen vi som lesere skal forarges over. Det er ekteskapskonstruksjonen i sin alminnelighet. 

Den røde gardinen er et bilde på en umulighet som ethver...