Sammendrag

Innholdsfortegnelse

Former for demokrati

Direkte demokrati: Borgerne tar selv politiske beslutninger, f.eks. gjennom folkeavstemninger.
Indirekte demokrati: Borgerne velger politikere som skal representere dem i parlamentet og ta beslutninger på deres vegne. Borgerne lar altså representanter ta politiske beslutninger på deres vegne.

Demokratisk styreform hvor den utøvende makten har sitt utspring i den lovgivende makten. I Norge bygger regjeringsmakten på mandatfordelingen i Stortinget.
En styreform hvor den utøvende makten velges indirekte av borgerne.
To former
- Negativ: Regjeringen kan ikke ha et flertall i parlamentet imot seg. Den formen for parlamentarisme vi har i Norge.
- Positiv: Regjeringen må ha et flertall i parlamentet bak seg.
Kritikk av parlamentarisme
- Mangler demokratisk legitimitet, fordi borgerne ikke velger den utøvende makten direkte.
- Lever ikke opp til maktfordelingsprinsippet.
Alternativer til parlamentarisme
- Presidentsystem (maktfordeling): Demokratisk styreform hvor den utøvende og lovgivende makten velges direkte av folket.
- Kombinasjon av parlamentarisme og maktfordeling: Demokratisk styreform hvor den utøvende makten deles mellom en president og en statsminister.

Valgsystem som skal sikre at partiene får den samme andelen mandater som de har fått av stemmene.
Valgresultatet representerer bedre velgernes holdninger, fordi antallet stemmer som går til spille er lavt.
Medfører ofte

...