Demokrati

I dette kompendiet gir vi deg en gjennomgang av forskjellige aspekter ved demokrati, som er sentrale i Samfunnsfag samt Politikk og menneskerettigheter. Demokrati betyr folkestyre, som vil si at folket har makten til å velge hvem som skal ha den politiske makten i samfunnet. Det finnes forskjellige måter å innrette demokratier på, og i dette kompendiet vil vi gjennomgå noen av dem.

I kompendiet finner du:

Her kan du lese et utdrag fra Valgsystemer

I land med flertallsvalg i enmannskretser deles landet inn i en rekke valgkretser som svarer til antallet mandater i den lovgivende forsamlingen. I hver valgkrets stiller en rekke kandidater opp. Kandidatene stiller typisk opp for et parti, men ikke nødvendigvis. Den kandidaten som får flertall i hver krets, vinner mandatet og blir en del av den lovgivende forsamlingen. De resterende stemmene til de andre kandidatene i valgkretsen går til spille. Av den årsak kalles valgmetoden også winner takes it all eller first past the post.

Det er forskjellig fra land til land om kandidaten må ha et relativt eller et absolutt flertall av stemmene. I Storbritannia må kandidaten ha relativt flertall for å vinne. Hvis vi har tre kandidater, hvor kandidat A får 39 % av stemmene, kandidat B får 28 % og kandidat C får 33 %, så er det kandidat A som vinner. I Frankrike må en kandidat derimot ha absolutt flertall, det vil si minst 51 % av stemmene. Det er forskjellige måter å sikre at det er én kandidat som får absolutt flertall:

Man kan holde valg i to runder. I runde 2 går de to kandidatene som har fått flest stemmer videre. Vinneren av runde 2 har på den måten absolutt flertall.
Man prioriterer kandidatene. Hvis ens førsteprioritet ikke får nok stemmer, så går ens stemme til andreprioriteten.