Menneskesyn
På denne siden forklarer vi om buddhismens menneskesyn. Det vil si religionens oppfattelse av hva som karakteriserer mennesket og dets tilværelse.
En overordnet forklaring av buddhismens menneskesyn
Buddhismens menneskesyn er litt komplisert og sammensatt. På den ene siden oppfatter man menneskets tilstand som lidelsesfull og karakterisert ved uvitenhet, fordi vi ikke riktig forstår oss selv eller vår virkelighet.
Mennesker er styrt av begjær, hvilket medfører lidelse, og vi går rundt i en tilstand av grunnleggende uvitenhet. En sentral del av uvitenheten handler om at det menneskelige jeg-et og identiteten er en illusjon, ifølge buddhismen. Mennesket er altså noe annet enn det selv tror.
På en annen side oppfatter man mennesket som et spesielt vesen med et stort potensial. Vi har som de eneste vesenene mulighet til å våkne opp til å innse den ultimative sannheten om virkeligheten, i likhet med Buddha.
Buddhismens påstand er at mennesket gjennom en lang prosess med å søke indre ro og selvinnsikt kan utvikle seg til å bli en buddha. Dvs. et oppvåknet og opplyst vesen som har adgang til en vidunderlig frelsestilstand av enhet med alt i et uendelig nå. Denne tilstanden kalles nirvana.
Kjennetegn ved menneskesynet
Her går vi i dybden på hva som kjennetegner buddhismens syn på mennesket og den menneskelige tilværelsen.
Menneskelivet er karakterisert ved lidelse (de fire edle sannheter)
De fire edle sannheter er Buddhas lære om hva som kjennetegner den menneskelige tilværelsen:
- Sannheten om lidelsen: livet er lidelse, forgjengelig og uten evigvarende vesen.
- Sannheten om lidelsens opprinnelse: opprinnelsen er begjæret.
- Sannheten om lidelsens opphør: opphøret er å stanse begjæret.
- Sannheten om veien til lidelsens opphør: veien er den åttedelte veien.
Ifølge Buddhismen er mennesket grunnleggende fanget i en lidelsesfull situasjon og har behov for frelse (den første edle sannheten). Tilværelsen er lidelsesfull, fordi alt er forgjengelig og endrer seg hele tiden, og fordi ingenting har noen permanent kjerne av væren, heller ikke mennesket (se anatman). Selv de tingene vi gleder oss over og elsker skal vi før...
