Buddha

Her ser vi nærmere på Buddha og hans liv og religiøse lære, som ble til buddhismen.

Buddhismens grunnlegger og omdreiningspunkt

Buddha er helt sentral i buddhismen, fordi han er religionens opphavsmann og grunnlegger. Det er hans erkjennelser om tilværelsen og hans lære om hvordan man oppnår frelse som er kjernen i religionen. Det å være buddhist er å følge Buddhas vei.

Det er usikkerhet om nøyaktig når Buddha levde, men de fleste mener at det var omkring år 500 f.Kr. eller 400 f.Kr. Hans egentlige navn var Siddharta Gautama. Buddha betyr «en oppvåknet» eller «opplyst». Det er en ærestittel han fikk etter at han i dyp meditasjon nådde oppvåkningen, som er en tilstand av fullstendig klarhet og sannhet. Det er Buddhas oppvåkning og erkjennelse av sannheten som er omdreiningspunktet i buddhismen og i fortellingen om hans liv.

Buddhas avgjørende rolle ses også ved at han er et etisk forbilde som buddhister forsøker å etterfølge. Dessuten er han den første av de tre juvelene som buddhister tar tilflukt til i sin trosbekjennelse, og hans lære, dharma, er den andre juvelen. Å holde seg til Buddha og hans lære er altså kjernen i buddhismen.

Buddhas liv

Fortellingen om Buddhas liv spiller en viktig rolle i buddhismen. Alle deler av hans livsforløp har stor betydning for buddhister. Av særlig betydning er fødselen hans, de fire tegnene han fikk som ung, oppvåkningen til å bli en buddha, hans virke som religiøs lærer, samt hans død og bortgang i nirvana.

Fødsel og tidlige liv

Buddhas navn var Siddharta Gautama. Han levde i det nordlige India og sydlige Nepal ca. 560-480 f.Kr. eller 450-370 f.Kr., dette er det tvil om. Han ble ifølge legenden født som en prins og vokste opp i Kapilavastu i nåtidens Nepal. Hans foreldre var dronning Maya og kong Suddhodana Gautama.

Ifølge legenden lot Buddha seg unnfange som menneske ved å trenge inn i dronning Mayas mage i skikkelse av en hvit elefant. Dronningen opplever unnfangelsen i en drøm, noe spåmenn to...