Theravada

Hva er theravada-buddhisme?

Theravada er den eldste formen for buddhisme, dannet i 300-tallet f.Kr., og theravada betyr «de eldstes lære». Retningen er kjent for å være konservativ, og hevder å holde fast i Buddhas opprinnelige lære uten å ha endret noe. Theravada regner den eldste tekstsamlingen, Tripitaka, for autoritativ og hellig, mens den forkaster de litt nyere tekstene som brukes i de andre retningene.

I theravada er det i høy grad fokus på den historiske Buddhaen og hans lære, som man mener å følge nøye. Målet er at den enkelte munken skal nå den endelige oppvåknede tilstanden som arhat ved å følge Buddhas eksempel. I dag er retningen utbredt i sørasiatiske land, som Sri Lanka og Thailand, og den kalles også for sørlig buddhisme.

Viktigste kjennetegn

Her utdyper vi de mest sentrale kjennetegnene ved theravada.

Arhat og den individuelle frelsen

I theravada er det å bli en arhat, dvs. en fullt oppvåknet munk, det høyeste man kan oppnå. Dette religiøse idealet står i motsetning til mahayanas ideal, som er å bli en bodhisattva.

Arhat betyr «en ærverdig». Det er en munk som på egenhånd har oppnådd oppvåkningen, og som inngår i nirvana ved sin død, slik Buddha gjorde. Buddha er det store forbildet, og munken oppnår å bli en arhat ved nøye å følge Buddhas vei.

Theravada fokuserer på den individuelle frelsen. Det er bare munker (og kanskje nonner) som kan nå ...