Her får du hjelp til å analysere og tolke novellen «Bortebuar». Novellen er skrevet av Inger Bråtveit og ble utgitt i 2021.
I novellen er hovedpersonen en 16-åring som går på en sykkeltur og tenker tilbake på tiden med moren og søsteren sin, som ble gravid og var trist. Snart skal hovedpersonen flytte ut og starte på videregående, noe som markerer starten på et nytt liv.
Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:
Novellen foregår hovedsakelig på eg-ets hjemsted, i og rundt familiegården som vi kan forstå ikke ligger urbant til fordi naturen er tydelig til stede i novellen.
Vi blir kjent med det fysiske miljøet gjennom sykkelturen til eg-et. Eg-et kjenner omgivelsene svært godt, for det har sett slik ut hele livet hennes. Det virker til at det ikke har skjedd mye på stedet, skiltene er for eksempel de samme. Stedet virker også nedslitt og forlatt (den nedlagte brakkevirksomheten og bilvraket). Ingen eller ingenting utvikler seg. Bilvraket ligger der uten å bli tatt hånd om, på samme måte som de knuste drømmene aldri gjenopptas.
Naturen er viktig fordi den speiler eg-ets indre og får dermed viktig symbolsk betydning. Bakkene opp til toppen av fjellet symboliserer eg-ets vanskelige livsreise, men også viljen til å nå toppen og friheten.
Det er påfallende at man må gjennom en helt mørk tunnel for å komme til hjemstedet. Mørket beskrives tydelig ved at «det vart svart før mor skrudde langlysa på». Det kan symbolisere at det ikke er noen lys fremtid ved å bo på familiegården og i bygda. Det er vanskelig å se lyset i enden av tunnelen.
Drømmen om at huset og resten av familien raser ned i elva, symboliserer eg-ets oppbrudd med familiens fastlåste mønster og skjebne. Elva skyller vekk det som holder eg-et tilbake, og fosseduren prøver å overdøve nabokonas kommentarer: «Fosseduren var høg, og eg høyrde ikkje alt, men meiner at naboen sa at alle barn er ei gåve frå Gud». Dette kan være et bilde på styrke – eg-et er sterkt nok til å ikke ende i samme skjebne som har rammet familien hardt.
