Bevar/fjern dialektene! | Norsk sidemål | Vår 2016

Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til å skrive de to kortsvarsoppgavene om både bevaring og fjerning av dialekter, som ble gitt til eksamen i Norsk sidemål 30. mai 2016. Dette gjør vi ved å vise en rekke ideer og eksempler på hva du kan komme inn på i oppgaven din.

Kortsvarsoppgave

«Dialektene kommer etter hvert til å dø ut og bli erstattet med det som vi kaller for Oslomål,» har språkprofessor Arne Torp uttalt i en artikkel i avisa Glåmdalen 7. mars 2015.

Skriv en tekst der formålet er å overbevise leseren om at det er viktig å bevare dialektene i det globaliserte Norge. Bruk kunnskap du har om forhold som kan påvirke talemålsutviklingen.

/

Skriv en tekst der formålet er å overbevise leseren om at det ikke er viktig å bevare dialektene i det globaliserte Norge. Bruk kunnskap du har om forhold som kan påvirke talemålsutviklingen.

Bakgrunnskunnskap om forhold som kan påvirke talemålsutviklingen

I oppgavene blir du bedt om å bruke kunnskap du har om forhold som kan påvirke talemålsutviklingen. Her gir vi deg en innføring i noen av de viktigste av disse forholdene. Vi konsentrerer oss om faktorer som påvirker utbredelsen av dialekter, og som kan føre til at dialekter forsvinner eller opprettholdes. Denne kunnskapen kan du bruke til å:

  • Forklare hvorfor aktive tiltak er nødvendig om vi vil hindre dialektdød
  • Argumentere for hvorfor vi bør bevare dialektene
  • Argumentere for hvorfor det ikke er viktig å bevare dialektene
  • Komme med forslag til hva vi kan gjøre for å bevare dialektene

Media

Noe som har stor påvirkning på hvordan vi snakker, er medier som TV og radio. Slike medier når frem til mennesker over hele landet, og ofte snakker programlederne Oslomål. Mange har på TV eller radio store deler av døgnet, og da er det lett å bli påvirket av talemålet man hører der, og kanskje spesielt av autoritetspersoner som man ser opp til. Dette kan føre til at standard østnorsk blir mer og mer utbredt. På den annen side kan mediene bidra til å styrke dialektene. Dialekter blir brukt ganske aktivt i norske medier, noe som kan bidra til å gjøre andre dialektbrukere stolte over dialekten sin.

Skriftspråk

Også skriftspråket vi bruker, har stor påvirkning på talemålet. Å skrive på dialekt er ikke akseptert i offentlige sammenhenger eller på skolene: Man skal bruke en av de offisielle målformene, enten bokmål eller nynorsk. Dette kan både styrke og svekke dialektene:

Én konsekvens er at formene som brukes i bokmål og nynorsk oppfattes som mer «riktige» enn de som kun brukes i talemålet. Dermed kan mange dialektord gradvis forsvinne, noe som er analogt med tiden da vi hadde dansk som skriftspråk, og det norske talemålet ble mer og mer likt dansk.

Samtidig bidrar det at vi har to skriftspråk til å gjøre det lettere å bevare dialektene enn om vi kun brukte bokmål. Nynorsk er basert på dialekter fra store deler av landet, og slik vil det oppfattes like riktig å for eksempel si «eg» som «jeg».

Flytting

Nordmenn i dag flytter på seg mer og mer, for eksempel drar mange til en ny by for å studere eller arbeide. Når man flytter til et nytt sted, der alle har en annen dialekt, kan det være utfordrende å ikke legge om talemålet. Mange vil nok også med vilje tilpasse seg dialekten på stedet de flytter til for å passe inn bedre. Hvis en person flytter tilbake til hjemstedet, for eksempel etter endte studier, kan det dessuten godt hende at han eller hun tar med seg den nye dialekten tilbake.

Forenkling

Enda en ting som i stor grad påvirker talemålsutviklingen i dag, er at talemålet forenkles. Dette skjer både i form er utskifting av lyder som er vanskelige å uttale, og forenkling av grammatikken. Ett viktig eksempel er utbredelsen av skarre-r: Skarre-r blir ansett som enklere å uttale enn rulle-r, og tar over stadig større områder på Sør- og Vestlandet. Man kan også se en tendens til at kompliserte bøyningsmønstre for verb og substantiv, som finnes i noen dialekter, blir forenklet.

Regionalisering

En viktig tendens vi ser i talemålsutviklingen i Norge, er regionalisering. Det vil si at talemålet innenfor et større område blir utjevnet, og da ofte i retning av områdets største by. Eksempler på slike byer som påvirker områdene rundt er Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. I tillegg til mer flytting innad i regionen, er nok også kortere reisetid og dermed hyppige turer til storbyen en viktig bidragsyter til denne utviklingen. Samtidig kan man tenke seg at det kan være et ideal å fremstå som urban, noe man kan oppnå ved å snakke storbydialekt.

Globalisering

Verden blir stadig mer globalisert, og dette kan også være med på å påvirke de norske dialektene. Innvandring og påvirkning fra medier, og da spesielt engelskspråklige, fører med seg nye ord til det norske talemålet. Dette påvirker alle dialekter i stor grad, og kan dermed bidra til å jevne ut dialektene.

Hjelp til Nynorsk

Mange elever sliter med nynorsken, derfor har Studienett utarbeidet en Nynorsk Grammatikk Guide som gir deg all hjelpen du trenger i nynorsk.

Nynorsk grammatikk

Denne veiledningen til nynorsk grammatikk gir deg på en enkel og forståelig måte en komplett innføring i nynorsk som sidemål. Den tar for seg både grammatikk, ordvalg og setningsbygning, i tillegg til å forklare hvordan du kan få best mulig utbytte av ordlisten og andre hjelpemidler.

Oppskrift på kortsvarsoppgave

I tillegg har Studienett laget en oppskrift på kortsvarsoppgave som dekker alt du kan komme inn på i en slik oppgave. Se oppskriften her:

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn

Bevar/fjern dialektene! | Norsk sidemål | Vår 2016

[1]
Brukernes anmeldelser
  • 06.11.2017
    Skrevet av Elev på Vg3
    Kjempe bra materiale! Hjalp utrolig mye til muntlig vurdering.