Monohybrid arv
...
Krysningsskjemaet viser avkommets mulige genotyper
De to allelene i et genpar utgjør til sammen en organismes genotype mht. genet. Når du kjenner genotypen til en organisme, skal du ofte kunne finne ut hvilke alleler organismen kan gi videre til sitt avkom. Det gjør du ved å sette opp et krysningsskjema. Krysningsskjemaet viser hvilke alleler en organismes kjønnsceller kan inneholde, i tillegg til hvordan kjønnscellene kan kombineres med kjønnsceller fra en annen organisme.…
...
Mendels 1. lov: Alleler fordeles tilfeldig i kjønnsceller
Når du skal sette opp et krysningsskjema tar du utgangspunkt i to forhold som felles kalles for Mendels 1. lov. Mendel var en østerriksk munk, som på midten av 1800-tallet oppdaget hvordan egenskaper nedarves fra foreldre til avkom.
Mendels 1. lov sier:
- De to allelene i et genpar skilles fra hverandre når det dannes kjønnsceller. I hver kjønnscelle finnes det altså kun et allel fra genparet, mens det i alle andre celler i kroppen finnes to. Det da…
...
Slik setter du opp et krysningsskjema
Et krysningsskjema viser avkommets mulige genotyper mht. et bestemt gen når du kjenner foreldrenes genotyper.
La oss ta utgangspunkt i et konkret eksempel. Vi ser på nedarving av et gen som bestemmer blomsterfargen til en bestemt plante. Genet opptrer med det dominante allelet R, som koder for rød blomsterfarge, og det recessive allelet r, som koder for hvit blomsterfarge.
La oss nå si at vi ser på to foreldreindivider som tilhører rene linjer av planter med hhv. røde og hvite blomster. Rene linjer av organismer har hatt den samme fenotypen for et bestemt trekk gjennom flere generasjoner. Man vet derfor at organismene er homozygote for det genet som bestemmer trekket. Du vil ofte se at man bruker rene linje…
...
Utspaltingsforhold
Noen ganger bruker man et såkalt utspaltingsforhold til å angi sannsynlighetene for at avkommet fra en krysning får bestemte genotyper. Her tar man utgangspunkt i hvor mange felter i krysningsskjemaet hver genotype opptrer i. I eksempelet ovenfor kan man skrive utspaltingsforholdet i F2 som RR : Rr : rr = 1 : 2 : 1.
Du kan også angi utspaltingsforholdet for fenotyper i stedet fo…
...
Krysningsskjemaer ved andre typer nedarving
Krysningsskjemaer settes opp på samme måte som gjort ovenfor selv om du ser på et gen som har en annen nedarvingsmåte enn autosomalt dominant/recessivt.
Du kan f.eks. bruke krysningsskjemaer til å beregne utspaltingsforhold for et gen som sitter på X-kromosomet – altså ved kjønnsbundet arv. Metoden kan i tillegg brukes ved kodominant eller ufullstendig dominant arv.
Under kan du se to eksempler på hvordan krysningsskjemaene ser ut ved disse typene arv.
Kjønnsbundet arv
La oss som eksempel ta øyenfargen hos bananfluer, som bestemmes av et gen på X-kromosomet. Det dominante allelet XR koder for rød øye…
