Krysningsskjemaer

Biologi 2.

Et krysningsskjema viser hvordan kjønnsceller fra to foreldre kan kombineres under en befruktning. Krysningsskjemaet viser foreldrenes genotyper, og hvilke genotyper avkommet kan få.

Du skal arbeide med krysningsskjemaer når du ser på to forskjellige typer arv:

Monohybrid arv, som er nedarving av ett genpar.
Dihybrid arv, som er nedarving av to genpar.

Klikk på de to linkene over for å komme videre til våre veiledninger om hhv. monohybrid og dihybrid arv.

Her kan du se et utdrag av teksten om koblede gener:

Hvis to gener er koblede sitter genene på det samme kromosomet – og ofte tett opp mot hverandre. Disse genene blir derfor sjeldent skilt fra hverandre under kjønnscelledelingen. Det betyr at de to genene ikke blir fordelt uavhengig av hverandre til kjønnscellene. Mendels 2. lov er altså ikke oppfylt når to gener er koblete.

La oss se på et eksempel der to gener koder for hhv. kroppsfarge og vingelengde hos bananfluer. Det første genet har to alleler: et allel K som koder for grå kroppsfarge, og et allel k som koder for svart kroppsfarge. Det andre genet har et allel V som koder for lange vinger, og et allel v som koder for korte vinger.

Vi setter som vanlig opp et krysningsskjema mellom to dobbelte heterozygoter:

Figur 5. Nedarving av kroppsfarge og vingelengde hos bananfluer.

Basert på krysningsskjemaet regner vi med å få det typiske 9 : 3 : 3 : 1-utspaltingsforholdet mellom fenotypene. Hvis vi utfører et krysningsforsøk og finner utspaltingsforholdet i praksis kan vi likevel oppdage at det observerte utspaltingsforholdet skiller seg markant fra det forventede. Man kan f.eks. forestille seg at resultatet av en krysning blir dette dersom krysningen gir 1000 bananflueavkom...