Arv

Nedarving er det området i biologien som handler om hvordan egenskaper går i arv fra foreldre til avkom. Dette kompendiet gjennomgår hva du skal vite om nedarving i Biologi 2.

Du kan bl.a. lese om hva gener er, og hvordan gener bestemmer en organismes fysiske egenskaper (dvs. organismens fenotype). Vi gjennomgår også hva monohybrid og dihybrid arv innebærer, samt hvordan du setter opp et krysningsskjema. Til slutt i kompendiet kan du lære hvordan du stiller opp og analyserer stamtavler som viser nedarving av egenskaper i en familie.

Her kan du se en liste over hvilke emner dette kompendiet gjennomgår:

Her kan du se et utdrag fra siden om krysningsskjemaer:

Et krysningsskjema viser avkommets mulige genotyper mht. et bestemt gen når du kjenner foreldrenes genotyper.

La oss ta utgangspunkt i et konkret eksempel. Vi ser på nedarving av et gen som bestemmer blomsterfargen til en bestemt plante. Genet opptrer med det dominante allelet R, som koder for rød blomsterfarge, og det recessive allelet r, som koder for hvit blomsterfarge.

La oss nå si at vi ser på to foreldreindivider som tilhører rene linjer av planter med hhv. røde og hvite blomster. Rene linjer av organismer har hatt den samme fenotypen for et bestemt trekk gjennom flere generasjoner. Man vet derfor at organismene er homozygote for det genet som bestemmer trekket. Du vil ofte se at man bruker rene linjer av organismer som utgangspunkt for krysninger, da man med sikkerhet kjenner disse organismenes genotype på forhånd. Her vet vi for eksempel at foreldreplanten med røde blomster har genotypen RR, og at foreldreplanten med hvite blomster har genotypen rr.

Krysning i P-generasjonen

Når du setter opp krysningsskjemaer kalles foreldreindividenes generasjon for P-generasjonen...