Ulike typer argumenter

Introduksjon

Når du skal vurdere konkrete argumenter, kan det være nyttig å ha et overblikk over noen av de mest populære typene argumenter.

Du kan møte typene av argumenter i en lang rekke forskjellige sammenhenger. De kan f.eks. inngå i den politiske debatten, i diverse innlegg i mediene, eller til og med i reklamer. Kort sagt alle sammenhenger hvor en avsender har interesse av å overbevise en mottaker om at noe er sant. 

Nedenfor gjennomgår vi noen av de mest populære typene argumenter med konkrete eksempler. Vi sier også litt om hvordan man vurderer holdbarheten på de forskjellige typene, siden noen av dem godt kan opptre i sammenhenger hvor de ikke nødvendigvis henger sammen rent logisk.

NB: Utover de følgende typene argumenter, finnes det også en rekke argumentasjonsknep. Vi har plassert disse knepene i sin egen kategori, fordi de stort sett alltid er uholdbare, og derfor primært brukes til å manipulere og villede fremfor å overbevise rasjonelt.

Typer argumenter og Toulmins argumentasjonsmodell

Du behøver ikke nødvendigvis å inkludere alle elementer i Toulmins argumentasjonsmodell for å beskrive de følgende typene argumenter.

Hvis du trenger å bruke modellen, er det lurt å være oppmerksom på at mange av typene er navngitt ut fra forbindelsen mellom påstand og belegg - altså hjemmelen deres. I et typisk autoritetsargument er hjemmelen f.eks. at kilden er troverdig innenfor det relevante området, og i et sammenligningsargument er hjemmelen fokusert på likhetene mellom de fenomenene man sammenligner.

Autoritetsargument

Autoritetsargumentet fungerer ved at man henviser til en autoritet på området, som står inne for den påstanden man fremlegger. Autoriteten kan f.eks. være en spesifikk ekspert, en bestemt gruppe, eller en institusjon eller organisasjon.

Autoritetsargumentets overbevisningskraft avhenger av mottakerens tillit til den autoriteten som blir brukt. Det er også viktig å være oppmerksom på at mange debatter i samfunnet kan involvere mer eller mindre selvutnevnte eksperter, som blir iscenesatt som autoriteter på et område, selv om de egentlig ikke er de best kvalifiserte til å snakke om det. 

På en annen side er det selvfølgelig også viktig å anerkjenne autoriteter som faktisk er troverdige på et gitt område, siden støtten deres nettopp kan være med på å gjøre en påstand mer overbevisende. F.eks. vil man nok heller ha en diagnose fra legen sin enn fra bankrådgiveren sin. 

I et autoritetsargument er argumentets hjemmel typisk noe i retning av «x er ekspert/en autoritet innenfor området, så derfor er han/hun en troverdig kilde». 

Eksempelargument

Eksempelargumentet fungerer ved at man trekker frem ett eller flere konkrete eksempler for å begrunne påstanden sin.