Argumentasjonsknep

Introduksjon

Når man skal analysere en avsenders argumentasjon, er det viktig å være oppmerksom på at det utover de alminnelige typene argumenter også finnes en rekke argumentasjonsknep, som kan brukes til å få argumentasjonen til å virke mer overbevisende, selv om de faktisk ikke gir noen relevante logiske grunner til å bli overbevist. 

Grensen mellom typene av argumenter og argumentasjonsknep er ofte litt flytende, siden noen av typene av argumenter også kan benyttes på en måte hvor de egentlig fungerer mer som knep enn som riktige argumenter. Derfor kan du også møte litt forskjellige inndelinger av henholdsvis typer argumenter og argumentasjonsknep i forskjellige lærebøker.

I vår veiledning har vi valgt å reservere seksjonen om argumentasjonsknep til de argumentene som stort sett aldri tilføyer logiske grunner til å bli overbevist, men som utelukkende fungerer ved å manipulere mottakeren og/eller fordreie debatten. 

Ad hominem

Ad hominem fungerer ved at man i stedet for å gå inn i den relevante diskusjonen gjør et personlig angrep på den som har fremsatt den påstanden man er uenig i. Ad hominem stammer fra latin, og betyr «mot personen». 

Ad hominem er en logisk feilslutning, fordi et arguments holdbarhet normalt ikke avhenger av den personen som fremsetter det. Allikevel kan det ofte være effektivt i den politiske debatten, fordi det både kan ta oppmerksomheten vekk fra relevante argumenter og undergrave motstanderens troverdighet. 

Vær imidlertid oppmerksom på at det kan være situasjoner hvor diskusjonen faktisk handler om en bestemt persons moral og troverdighet - og i disse tilfellene vil det altså ikke nødvendigvis være en ad hominem-feilslutning å bruke personlige argumenter, siden de faktisk er relevante for sammenhengen. F.eks. vil det være et relevant argument imot en politisk kandidat, at personen ofte er blitt tatt i å lyve om viktige emner, siden ærlighet er en viktig egenskap for en politisk leder i et demokratisk samfunn. 

Sirkelslutning

I en sirkelslutning er påstand og belegg identiske, hvilket betyr at den egentlig ikke fungerer som et reelt argument, fordi det bare er en påstand som blir begrunnet av seg selv. Dermed tilføyer ikke si...