Dette er Studienetts modell til argumentasjonsanalyse, hvor vi gir deg grundig hjelp til å analysere argumenter i en rekke faglige sammenhenger, samt en innføring i de viktigste begrepene innenfor argumentasjonsanalyse.
I analysemodellen kan du blant andet få overblikk over Toulmins argumentasjonsmodell og lære å gjenkjenne de viktigste typene argumenter og argumentasjonsknep.
Selv om fokuset vårt i denne analysemodellen er analyse av andres argumentasjon, så kan flere av poengene også være relevante hvis du selv skal formulere argumenter.
Utdrag
Sammenligningsargument
Et sammenligningsargument fungerer ved at man sammenligner den situasjonen som blir debattert med en annen situasjon. Typisk gjør man det på den måten at man sammenligner med en situasjon som det er bred enighet om, i håp om å oppnå tilsvarende enighet om det debatterte emnet:
«Hvis vi synes at det er feil å mishandle hunder, så bør vi også ta avstand fra landbrukets behandling av griser, siden det ikke er noen forskjell på de to dyreartenes evne til å føle lidelse.»
I dette sammenligningsargumentet (som ofte dukker opp i forskjellige varianter i debatten om dyrevelferd) utnytter man altså at mange mennesker har en sterk holdning til hvordan hunder bør behandles, men kanskje en mindre sterk holdning til hvordan griser bør behandles. Med sammenligningen prøver man altså å overbevise folk om at de bør endre holdningene sine til griser, hvis synet deres på dyrevelferd skal være logisk sammenhengende.
Et sammenligningsargument er bare holdbart, hvis det faktisk er en klar relasjon mellom de områdene man sammenligner.
I et sammenligningsargument er hjemmelen typisk noe i retning av «det er relevante likheter mellom x og y, som gjør at hvis dette gjelder for x, så gjelder det også for y».
Årsaksargument
Årsaksargumentet fungerer ved at man setter opp en årsakssammenheng mellom belegg og påstand - man sier altså at hvis noe skjer, så vil noe annet også skje.
«Hvis vi gir opp klimakampen, vil det gå ut over fremtidige generasjoner.»
«Hvis folk mister interessen for å stemme, så dør demokratiet.»
Et årsaksargument er bare holdbart hvis den årsakssammenhengen som legges frem er meningsfull. Det kommer med andre ord an på om hjemmelen mellom belegg og påstand fungerer.
I et årsaksargument er hjemmelen altså noe i retning av «x vil være årsak til y».
