Demokrati i antikken

Her forklarer vi om demokrati i antikken og sammenligner med demokratiet i dagens samfunn.

Demokratiene i Hellas

Demokrati som styreform oppsto i antikkens Hellas. Det første demokratiet vi kjenner til, er Athen fra ca. år 500 f.Kr. Demo-kratia betyr folke-styre. Kjernen i denne styreformen er nettopp at ledelsen av staten er lagt i hendene på folket, og ikke bare en liten elite. 

Demokrati sto i antikken i motsetning til styreformene oligarki, hvor staten ledes av noen få mektige personer, og tyranni, hvor staten ledes av en eneveldig hersker.

Det fantes andre demokratiske polisstater enn Athen, bl.a. Syrakus på Sicilia. De polisene som inngikk i det athenske sjøforbundet (478-404 f.Kr.), var også demokratier. Men det er det athenske demokratiet vi kjenner aller best, fordi vi har mange skriftlige kilder til det. Det besto frem til år 322 f.Kr., hvor det ble avskaffet av makedonske herskere.

I motsetning til polisstatene i Hellas, ble Romerriket aldri noe demokrati. I republikkens tid hadde Roma imidlertid et demokratisk element i form av folkeforsamlingen, hvor alle borgere hadde adgang og stemmerett. Men i realiteten var republikken ledet av en liten elite av rikmenn i senatet, og styreformen kalles derfor oligarki.

Demokratiets prinsipper

Demokratiet i antikken var innrettet slik at makten ble spredd mest mulig mellom borgerne. Alle personer med borgerstatus diskuterte de politiske sakene i fellesskap og utformet lovgivningen. 

Alle menn over 18 eller 19 år med slektskap tilhørend...