Sammenligning
Her får du hjelp til å sammenligne de antikke samfunn i Athen, Sparta og Romerriket. Du kan f.eks. få ideer til å lage en spøk-analyse.
Vi gir hjelp til sammenligning av:
Utdrag
Her kan du lese et utdrag:
Sammenligning av Sparta og Athen
Sparta og Athen var de to sterkeste og mest betydningsfulle polisstatene i antikkens Hellas. Spartas maktområde var halvøyen Peloponnes, mens Athens kjerneområde var Attika (se kart).
De var rivaler og på mange måter hverandres motsetninger. De hadde helt ulike måter å innrette samfunnet på, forskjellige politiske styreformer og kunne ikke enes om særlig mye. Sparta hadde en voldsomt sterk landhær, mens Athens største styrke lå i flåten og den økonomiske makten.
De to polisene samarbeidet imidlertid i perserkrigene, da persene angrep Hellas i 499-479 f.Kr., og de viste stor samlet styrke ved å beseire perserne. Men ellers var de konkurrenter og utkjempet en voldsom krig i 431-404 f.Kr., kalt Peloponneskrigen. Den handlet både om makt og om hvilken samfunnsform som var best ...
[...]
Sosiale forhold og samfunnsgrupper i Athen og Roma
Når det gjelder de sosiale forholdene i antikkens Athen og Roma, var det noen overordnede likheter, men også forskjeller. Begge samfunn var delt inn i borgere med rettigheter og ikke-borgere, som sto utenfor innflytelse. Ikke-borgere var kvinner, tilflyttere og slaver.
Borgerrett og borgerideal
Det å være borger og ha borgerrett var av stor betydning i antikken, både i Athen og i Roma på republikkens tid. I begge stater var det bare menn som kunne være borgere, mens kvinner og slaver var utestengt.
For å oppnå borgerskap i Athen måtte man dessuten være jordeier, barn av borgere og i stand til å stille med egen militær utrustning. Disse kravene gjaldt også i Roma i dele av republikkens tid, men ble endret, etter hvert som romerne så fordelene i å gi borgerskap til en større del av imperiets befolkning. På den måten ble borgerretten løsnet fra det å være av romersk avstamning, og folk fra fremmede egner begynte å identifisere seg som romere og støtte riket.
Borgerens rettigheter inkluderte å stemme og tale i folkeforsamlingen, å stille til politiske poster og å føre saker ved retten. Dessuten medførte borgerskap respekt og anseelse. I realiteten ga borgerretten mer makt og større muligheter i ...
