Kristendommen

Her forklarer vi om kristendommens fremvekst og utbredelse i Romerriket. 

Kristningen av Romerriket

Kristendommen ble til i den østlige delen av Romerriket i årene ca. 30-130 e.Kr. I begynnelsen var de kristne «outsidere» i samfunnet og en veldig liten religiøs gruppering. Men i løpet av 200- og 300- tallet vant de mye frem og ble tallsterke, og kristendommen endte som statsreligion fra ca. år 390. Dette skjedde på tross av at den var veldig ulik den romerske religionen, hvor man tilba mange guder og oppfattet keiseren som en halvgud.

Hvordan kunne en liten, svak religion, som startet som en jødisk sekt, ende med å bli dominerende? 

Det er det flere grunner til. For det første vokste gruppen av fattige og nødlidende i Romerriket enormt i tiden etter år 200. Med sitt budskap om nestekjærlighet og frelse til alle - også fattige, slaver og kvinner - ble kristendommen veldig populær.

For det andre var kristendommen en misjonerende religion, fordi Jesus hadde befalt sine disipler å spre det kristne evangeliet i hele verden. Og for det tredje bodde det jøder rundt om i hele riket, hvor kristendommen kunne få fotfeste, fordi den hadde en sterk tilknytning til jødedommen. Til slutt var kristendommen så utbredt og sterk at de romerske keiserne så en fordel i å samarbeide med den og gjøre den til hele rikets religion.

Forholdet mellom romermakten og de kristne

Kristendommens vei til å bli dominerende religion var lang og broket. De kristne ble o...