Romerrikets fall
Når gikk Romerriket under?
Romerrikets fall var en langvarig prosess som begynte på 200-tallet og 300-tallet, hvor riket langsomt ble splittet. Men man setter vanligvis Romerrikets fall til år 476, hvor den siste keiseren i vest ble avsatt. I realiteten var det kun den ene halvdelen av riket, Det vestromerske, som gikk under. Riket ble delt i år 395, og Det østromerske riket med hovedstad i Konstantinopel levde videre helt til år 1453.
Kun brukere med et Studienett medlemskap kan lese denne teksten. Kjøp tilgang.
Det vestromerske riket var svakt, og i løpet av 400-tallet ble det gradvis overtatt av germanske konger, som opprettet egne riker i de romerske områdene. På den måten gikk riket etter hvert i oppløsning. Det kulminerte i 476, da en germansk konge tvang den siste vestromerske keiseren, Romulus Augustulus, til å gi fra seg makten sin. Det er dette som gjør at man setter 476 som året for Romerrikets fall.
Årsakene til fallet
Romerrikets undergang skyldtes en kombinasjon av ytre og indre årsaker. De ytre årsakene var bl.a. folkevandringer og angrep fra germanere og andre folkeslag. De indre årsakene var bl.a. økonomiske problemer og politisk uro.
Militært press på de ytre grensene
En avgjørende årsak til Romerrikets fall var at mange germanske stammer mot nord presset rikets grenser. Utallige ganger på 200-, 300- og 400-tallet angrep germanerne og brøt igjennom romernes forsvar. De plyndret, skapte kaos og opprettet egne kongeriker i de romerske områdene. Etter hvert ble det en ...
