Analyse av saga | Oppskrift

I denne nettboken får du Studienetts hjelp til analyse av saga/soga. Vi hjelper deg med alt fra historisk bakgrunn om sagatiden, til sagaens oppbygning, fortellermåte, miljø, personer og temaer. Vi ser også på hvordan du kan lage en god tolkning av en saga.

Når du lager analysene dine skal du trekke inn konkrete steder i sagateksten og sitere. På den måten knytter du analysene dine til teksten, noe som alltid er veldig viktig i norskfaget. Du kan både bruke veiledningen som oppskrift og til å få kunnskap om sagaer.

Islendingesagaene

En saga er en fortelling som er skrevet ned på Island i tiden 1100-1400, de fleste på 1200-tallet. Saga betyr bare ’historie’ eller ’fortelling’. Det finnes forskjellige typer sagaer, men de viktigste er islendingesagaene (ættesagaene), som er de man nesten utelukkende leser på videregående.

De mest berømte islendingesagaene er Gisle Surssons saga, Ravnkjell Frøysgodes saga, Njåls saga, Egil Skallagrimssons saga, Laxdøla saga, Gunnlaug Ormstunges saga og Erik den Rødes saga.

Islendingesagaene handler om konflikter, æresdrap og helter i det tidlige islandske samfunnet i perioden 900-1030, som også kalles sagatiden. Grovt sagt handler sagaene altså om samfunnet på 900-tallet, mens de er skrevet ned ca. 300 år senere.

Andre sagatyper

I tillegg til islendingesagaene finnes følgende typer nordiske sagaer: Kongesagaer, som forteller om nordiske konger fra vikingtiden og den tidlige middelalder. Fornaldersagaer/oldtidssagaer, som handler om fortidens mytiske helter (fornalder=fortid). Samtidssagaer, som handler om islandske biskoper eller stormenn.

Når vi fremover bruker ordet ’saga’ i denne veiledningen mener vi islendingesaga.

Typiske temaer

Sagaene handler om konflikter mellom stormenn og slekter i det tidlige islandske samfunnet. I disse fortellingene er det noen temaer som ofte dukker opp. Når du analyserer og tolker en saga er det fint å ha fokus på ett eller flere av disse temaene:

  • Slektens (ættens) ære, og konflikter mellom slekter
  • Spenningen mellom individ og slekt
  • Lov og rett i det tidlige islandske samfunnet
  • Helten og den gode manns egenskaper
  • Individets rykte og ettermæle
  • Aasatro vs. kristendom
  • Den islandske historien og identiteten

Temaene er spesielt gode å ha fokus på i din tolkning av sagaen. Derfor har vi valgt å utdype temaene i avsnittet: Tema og tolkning av sagaen.

Sagaenes tilblivelse

Hvordan sagaene helt nøyaktig har blitt til vet man ikke med sikkerhet. Vi vet likevel at de fleste ble skrevet ned en gang på 1200-tallet. Nedskrivningen foregikk for hånd, for trykketeknikken ble først oppfunnet på 1400-tallet. Før denne nedskrivningen har det gått en lang periode, hvor det er blitt fortalt muntlige fortellinger (’sagaer’) om fortidens helter.

Sannsynligvis har sagaforfatterne tatt utgangspunkt i de muntlige fortellingene, og ut fra disse historiene har de så selv komponert de nedskrevne sagaene som vi kjenner. Men i hvor stor grad sagaene er en direkte nedskrivning av muntlige fortellinger, og i hvor stor grad forfatterne selv har diktet verkerne vet vi ikke.

Fiksjon eller virkelige hendelser?

Sagaenes hovedpersoner er historiske, og det samfunnet som beskrives i sagatiden er også troverdig. F.eks. er Egil Skallagrimsson fra Egils saga en islandsk skald (visesanger), som har bodd på gården Borg, ca. 60 km nord for den nåværende hovedstaden, Reykjavik.

Likevel er sagaene først og fremst fortellinger og ikke uttrykk for den historiske sannheten. Forfatterne har hentet personene deres fra muntlige historier om fortidens helter, og med inspirasjon fra disse historiene har de skrevet sagaene. Det kan likevel være en historisk kjerne i noen av sagaene, selv om det er gått ca. 300 år fra sagatiden og til nedskrivningen.

Hva kan vi bruke sagaene til?

Vi kan altså ikke bruke sagaene som historisk dokumentasjon på hva som egentlig skjedde på Island på slutten av vikingtiden. Derimot kan vi overordnet forstå sagaene som et troverdig utttrykk for hvordan det tidlige islandske samfunnet så ut, og hvilke normer og verdier som var gjeldende.

Da de skandinaviske samfunnene på dette tidspunktet har lignet mye på hverandre, kan vi bruke sagaene til å gi et innblikk i vikingsamfunnene generelt, og dermed også i datidens Norge. Dessuten er sagaene en helt unik nordisk litteratur, som det ikke finnes maken til andre steder i verden.

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn

Analyse av saga | Oppskrift

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.