Sammendrag av kapitlene

Handlingen i hovedtrekk

Amtmannens døtre (1879) er en kjærlighetsroman, men også Norges første tendensroman. Det er den, fordi den er skrevet med den hensikt å debattere kvinners stilling i samfunnet og i ekteskapet. Den er fortalt av en allvitende forteller som flere ganger henvender seg direkte til leseren eller kommer med fortellerkommentarer.

Romanen begynner da den unge Georg Kold ankommer amtmann Ramms hus. Her skal han være huslærer for Ramms sønn, Edvard, og for den yngste datteren, Sofie. Kold er en romantiker med en ulykkelig forlovelse bak seg, og trenger å glemme. Han trives hos familien Ramm. Han synes imidlertid at 12-årige Sofie er en gåtefull og besværlig jente.

Etter dette springer vi to et halvt år frem i tid. Kold får besøk av sin eldre venn, Müller, som i motsetning til den sentimentale Kold er motstander av kjærlighet og ekteskap. Derfor advarer han Kold mot å forelske seg i noen av Ramms døtre.

Sofie kommer hjem etter et årelangt opphold i København. Hun har blitt en vakker og intelligent kvinne på omkring 18 år. Kold blir straks betatt av henne. Det samme gjør en alkoholisert venn av familien, den unge Lorenz Brandt. På en utflukt opp i fjellet må Kold redde den berusede Brandt fra å drukne.

I dagboken betror Sofie seg om hvordan hennes to storesøstres fornuftsekteskaper har lært henne å frykte kjærlighet og ekteskap. Den eldste, Marie, ble bortgiftet til amtmannens fullmektige, Broch. Den nest eldste, Louise, ble bortgiftet til familiens huslærer, Caspers. Ingen av søstrene elsket sine menn, og Marie døde etter tre års ekteskap. Særlig Louises ekteskap rystet Sofie, siden hun visste at Louise elsket en annen. 

En dag mottar Kold en samling notater om kvinnens stilling fra sin eldre venninne, Margrethe. Hun ...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn