Personskildring

Sofie mangler motet og friheten til allikevel å velge Kold

Den fatale misforståelsen mellom Kold og Sofie blir oppklart i siste øyeblikk, da han oppsøker henne dagen før bryllupet hennes med prost Rein. Kold trygler henne om å gifte seg med ham i stedet, men Sofie er lammet av pliktfølelse og samfunnets forventninger til henne:

Hun skulle bringe forvirring inn i det festkledde huset, sorg og forferdelse over alle sine! For voldsomt, for uforberedt kom denne over henne. Like lite som de første varme stråler som marssolen sender ned til den frosne jord, kan trenge igjennom og løse det fengslede liv der nede, like lite formådde hennes elskedes stemme i dette øyeblikk å trenge inn i brystet på henne. Den ungdommelige freidighet som hun en gang ville ha brukt til å forsvare kjærlighetens førstefødselsrett med, mot hele verden, den var brutt, jammerlig brutt sammen med motet, med håpet og tilliten.

Sofie har mistet motet til å trosse alt for kjærligheten, fordi hun har mistet tilliten til Kold. Samtidig er hun bevisst om hvor stor en skandale det ville vært å bryte forlovelsen med Rein dagen før bryllupet. Særlig kvinnens rykte ville lidd under en slik skandale, og det er kanskje nettopp det Kold ikke forstår. Han forstår ikke at han ber henne om å oppføre seg på en måte som samfunnets normer slett ikke tillater kvinner. I motsetning til Kold, er ikke Sofie fri til å gifte seg med den hun vil.