Tonen er til tider kritisk eller ironisk
Et realistisk trekk er at fortellerstemmen i Amtmannens døtre av og til blir kritisk eller direkte ironisk i tonen. Det skjer f.eks. i beskrivelsen av personene som ikke er særlig sympatiske, f.eks. der hvor fru Ramm avbryter prost Rein i en samtale, fordi hun liker å høre sin egen stemme:
«Å, herr prost, det skal De få oss til å tro! Med Deres menneskekjærlighet! …»
«Tillat meg, kjære frue …»
Men fruen lot seg ikke så lett frata anledningen til å holde et av sine små salvelsesfulle foredrag.
Det er særlig kommentaren om «salvelsesfulle foredrag» som fremstiller fru Ramm på en kritisk måte. Hun fremstår som en hykler, som elsker å preke for andre om hvordan de bør leve sine liv.
Romanen har generelt en kritisk holdning til kvinners dårlige vilkår. Det kommer indirekte til uttrykk gjennom Margrethes notater. Margrethes holdninger til kvinnesyn og ekteskap menes å avspeile Camilla Colletts egne.
Et eksempel på den samfunnskritiske tonen i Margrethes skriverier er denne kommentaren om kvinnekjønnet: «Ja, vi fortjente å bli bedre stilt, vi er bedre, meget bedre enn det som oppdragelsen, våre institusjoner og det alminnelige omdømme har stemplet oss til.» Den kritiske eller ironiske skrivestilen som angriper ting i samfunnet, blir senere utbredt under realismen.
