Amtmannens døtre

I denne analysehjelpen får du hjelp til å analysere og tolke Amtmannens døtre (1879) av Camilla Collett. Romanen har blitt kalt den første norske tendensromanen, og skildrer livet til borgerskapets kvinner på 1800-tallet med fokus på den unge kvinnen Sofie, som forelsker seg i sin tidligere lærer, Georg Kold.

Analysehjelpen gir deg hjelp til utvalgte elementer i romanen. Vi anbefaler at du starter med arbeidsspørsmålene våre.

NB: Opprinnelig utkom romanen anonymt og i to deler, i hhv. 1854 og 1855. Siden omarbeidet og gjenutga Collett den i 1860 og 1879. Analysehjelpen vår tar utgangspunkt i utgaven fra 1879.

Utdrag

Her kan du lese et utdrag av analysehjelpen:

Margrethe oppfordrer Kold til å vinne Sofies tillit og kjærlighet

På sitt dødsleie skriver Margrethe et råd til Kold i forhold til kjærlighet og ekteskap:

Behandl henne varlig, krenk henne ikke. Vær ikke rå og si: Denne unge piken elsker jeg, hun skal bli min; men si: Denne unge piken vil jeg få til å elske meg; hvis ikke, må jeg forsake henne. [...] Lær henne å tro på Dem; kan De ikke vinne hennes tillit, så anse alt for tapt.

Margrethe oppfordrer Kold til å sette seg ut over mennenes tendens til å ta kvinnens kjærlighet for gitt eller være helt likeglad med den. Hvis Kold forelsker seg i en kvinne, skal han aktivt jobbe med å vinne kvinnens tillit og kjærlighet. Kun da kan han forsvare å gifte seg med henne. Margrethe forsøker altså å likestille kvinnens følelser med mannens, så de får samme vekt.

Senere forsøker Kold å etterleve rådet i forhold til Sofie. Men da Sofie overhører Kold påstå at han ikke elsker henne, mister hun all tillit til ham. Da de to siden får snakket ut, bebreider han både henne og seg selv: «Din egen grenseløse mangel på tillit bærer skylden. Meg skulle du trodd, ikke mine ord. Å, jeg forstår alt! … Min feil, min uhyre feil var at jeg ikke kunne vinne denne tilliten.» På den måten viser romanen at tillit er en forutsetning for å tørre å elske og utleve kjærligheten – særlig på 1800-tallet, hvor dens slags ikke var normen.