Karens Jul

I denne analysehjelpen gir vi deg hjelp til å forstå novella «Karens Jul». Du får hjelp til både analyse og tolkning av novella.

«Karens Jul» er skrevet av Amalie Skram. Den ble utgitt for første gang i dagbladet Politiken i 1885. Senere ble den trykt i boka Forraadt (1892). Novella handler om ei kvinne, Karen, som lider en sørgelig skjebne. Hun har mista alt og befinner seg på kanten mellom liv og død, samtidig med at hun skal passe på et lite barn.

På følgende sider finner du først ei sammendrag av novellen, samt ei liste med ordforklaringer til vanskelige ord og uttrykk. Deretter gir vi deg en rekke nyttig bakgrunnsinformasjon om Amalie Skrams forfatterskap og om vilkårene for de fattige på tida da novella ble skrevet.

Deretter kommer selve analysen. Den tar utgangspunkt i en rekke arbeidsspørsmål som du selv kan prøve å besvare før du leser svaret vårt. Svarene gir vi på en slik måte at vi kommer grundig inn på alle punktene som normalt er en del av en analysemodell til noveller.

Etter det igjen får du ei samla tolkning av novella, hvor vi gjennomgår dens motiv, tema og budskap. Til sist gir vi vårt forslag på ei perspektivering til det moderne gjennombrudd, og vi sammenlikner «Karens Jul» med to andre viktige tekster fra den tida, nemlig novella «Karen» av Alexander Kielland og dramaet Et dukkehjem av Henrik Ibsen.

Her får du et kort utdrag av analysehjelpen om Karens Jul:

Tema

Umiddelbart kan vi si at «Karens Jul» tematiserer fattigdommen i datidas samfunn. Karen representerer de tusenvis av mennesker som levde en usikker tilværelse, ofte uten et fast hjem og en fast inntekt. Den tematiserer også problemene med enslige mødre. Det var forbundet med skam og vanære å få barn utenfor ekteskapet. Karen overlates derfor til seg selv når hun har født. Ingen vil høre om henne, og hun tør ikke søke hjelp hos «Fattigvæsnet». Det skyldes at hun er redd for at hun også vil bli dårlig behandla der.

På et djupere plan er temaet i «Karens Jul» samfunnets kynisme. Beskrivelsen av miljøet på havna understøtter temaet ved å vise hvordan det er sammenfall mellom Karens skjebne og den lille trehyttas skjebne. Det er ikke tilfeldig at Karen plasseres i hytta. Hytta har vært et sted for fergemennene. Det har vært et sted å oppholde seg mellom ankomst og avreise. Imidlertid har hytta ikke lenger en funksjon. Den er kun forbundet med død. Karen befinner seg i et mellomrom. Hun balanserer på kanten mellom liv og død i hytta.