Ungdom og sosialiseringsprosessen | Psykologi 2 | Vår 2016

- Vgs - Studieforberedende Vg3
- Psykologi 2
- Ingen karakter gitt
- 7
- 2435
Ungdom og sosialiseringsprosessen | Psykologi 2 | Vår 2016
Dette er en eksamensbesvarelse i Psykologi 2 våren 2016 som handler om ungdom og sosialiseringsprosessen. Det ses her på hvordan ungdommen i dag blir påvirket av sosialiseringen og hvilke utfordringer de står ovenfor. Oppgaven stiller seg spørrende til spørsmålet: "Hvilke utfordringer møter ungdommen i sosialiseringsprosessen?". Etter hvert drøftes konsekvenser som disse utfordringene kan gi for ungdommers psykiske helse.
Utdrag
Dagens ungdom befinner seg midt i deres sosialiseringsprosess. Ungdommene har sosialisert seg og vil fortsette å sosialisere seg gjennom resten av livet, men med dette kommer utfordringer. I dagens samfunn finner vi utfordringer overalt, og man blir utsatt for både store og små utfordringer hver dag. Hvilke utfordringer møter ungdommen i sosialiseringsprosessen? Det kan være så mange, og flere eksempler kommer videre i teksten. Etter hvert vil det bli drøftet konsekvenser som disse utfordringene kan gi for ungdommens psykiske helse.
Sosialiseringen er den delen av utviklingen vår som tar for seg vårt forhold med andre. I sosialiseringsprosessen skal man bli formet til å fungere i samfunnet, samtidig som man skal tilpasse seg det og alle andre rundt oss. Gjennom sosialiseringen blir vi ført inn i et fellesskap med andre i vårt samfunn, og danner etter hvert vårt eget selvbilde ut fra dette. ”Et selvbilde er summen av vår selvoppfatning, selvtillit og selvrespekt.” (Gjøsund 2010, s.138) Et hvert individ vil ha et behov for å sosialisere seg for å kunne omgås med andre og fungere i samfunnet på en best mulig måte. Abraham Maslow har utviklet en teori om behov. Det at en person har klart å sosialisere seg i samfunnet, kan dekke behovet for trygghet. Trygghet er et enormt viktig behov som legger grunnlag for individets videre omgang med andre mennesker.
For at en skal kunne sosialisere seg, er en som regel påvirket av andre, som også er kallet sosialiseringsagenter. De er kilder til påvirkningen i prosessen. Det finnes formelle og uformelle sosialiseringsagenter, dette avhenger om agentene har et formelt mandat for sosialiseringen eller ikke. Dagens ungdom har gjennom barndommen blitt mest påvirket av formelle sosialiseringsagenter, som er for eksempel oppdragelsen fra foreldrene og i barnehagen. Barnet blir påvirket av foreldrenes og barnehagens mønstre. Dette skjer i primærsosialiseringen, som dreier seg om det personlige forholdet i familien. Da individet har blitt ungdom, er den automatisk flyttet over i sekulærsosialiseringen. Denne sosialiseringen går mer i dybden, og gir individet kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige for å fungere i samfunnet. Da individet starter på ungdomsskolen er det normalt å løsrive seg mer og mer fra foreldrene. Dette skjer på grunn av en får et mye sterkere forhold til klassekamerater og andre venner som da blir deres sosialiseringsagenter på et uformelt vis. I denne sosialiseringsfasen vil individet få mulighet til å utvikle sitt eget selvbilde, som blir ført til deres identitet... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn