Ung i Norge i dag | Eksamen i Kommunikasjon og kultur 3 | Høst 2015

0 0 0 0 0 0 (0 anmeldelser)
Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no Et Gull-produkt er et produkt som er utarbeidet til Studienett.no, av faglig dyktige undervisere og studenter. Studienett.no markerer ekstra gode produkter med merket Gull-produkt

Skole

Vgs - Studiespesialisering Vg3

Fag

Kommunikasjon og kultur 3

Karakter

6

Antall sider

7

Antall ord

3139

Filformat

PDF

Ung i Norge i dag | Eksamen i Kommunikasjon og kultur 3 | Høst 2015

Her har du Studienetts egen besvarelse på eksamen i Kommunikasjon og kultur 3 høsten 2015, "Ung i Norge". Med denne får du utmerket hjelp til dine eksamensforberedelser, lekser og innleveringer.

Besvarelsens første oppgave dreier seg om å vise eksempler på verbale og ikke-verbale uttrykk for kulturell identitet, og å drøfte hvordan kommunikasjon av kulturell identitet påvirkes av sosiale faktorer.

I oppgave 2 analyserer vi kommunikasjonen i et blogginnlegg fra ”Osloguttene” ved å bruke begreper som tegn, koder og kulturelle verdier.

Innhold
Oppgave 1: Bruk et bredt utvalg av tekstene fra forberedelsesdelen. Du kan også trekke inn relevante tekster du har arbeidet med tidligere. Vis eksempler på verbale og ikke-verbale uttrykk for kulturell identitet i tekstene. Drøft hvordan kommunikasjon av kulturell identitet påvirkes av sosiale faktorer.

Oppgave 2: Vedlegg: Innlegg og utvalgte kommentarer fra bloggen http://osloguttene.blogg.no/
Velg egnede analysemetoder og analyser kommunikasjonen i vedlegget. På hvilken måte illustrerer vedlegget sosiale mediers muligheter og begrensninger for kommunikasjon?

Utdrag
Innledning

Oppgaven dreier seg om å vise eksempler på verbale og ikke-verbale uttrykk for kulturell identitet i tekstene fra forberedelsesdelen, og å drøfte hvordan kommunikasjon av kulturell identitet påvirkes av sosiale faktorer. Man kan hevde at ungdommene i tekstene enten kommuniserer konforme eller individualistiske kulturelle verdier. Innledningsvis vil jeg derfor kort redegjøre for hva vi mener med kulturelle verdier, konformitet og individualisme. Deretter tolker jeg to tekster i lys av skillet mellom konformitet og individualisme. Til slutt drøfter jeg hvordan sosiale faktorer påvirker kulturelle verdier.

Kulturelle verdier, konformitet og individualisme

”Verdier er det man arbeider for å oppnå og/eller beholde”, ifølge filosofen Ayn Rand (Kunnskapssenteret). Verdier er altså det vi oppfatter som viktige rettesnorer i livene våre, noe vi etterstreber. Kulturelle verdier er da kort sagt verdier som er utbredt i en kultur.
Felles for tekstene i forberedelsesdelen er at ungdom kommuniserer sin identitet og kulturelle verdier. Det er mange ulike typer kulturelle identiteter som blir kommunisert av ungdommene i tekstene. Eksempler er ”veloppdragen mainstream”-identitet, ”bygde-identitet” og ”urban metroseksuell identitet”. Én måte å tolke disse forskjellige kulturelle identitetene, er å undersøke om de er konforme eller individualistiske.

Å oppføre seg konformt vil si å handle i tråd med gjeldende normer innenfor en bestemt gruppe eller mer generelt. I en ungdomsgjeng kan konformitet komme til uttrykk gjennom klær, det vil si at...
---
Innledning

Vedlegget er innlegg og utvalgte kommentarer fra bloggen til ”Osloguttene”. Oppgaven dreier seg om å analysere kommunikasjonen i vedlegget ved bruk av egnede analysemetoder. Jeg kommer til å bruke begreper som tegn, koder og kulturelle verdier i analysen. Derfor vil jeg først forklare hva disse begrepene betyr. I analysen argumenterer jeg for at bloggerne bryter med den ”macho mannekoden” og janteloven som kulturell verdi. Til slutt diskuterer jeg sosiale mediers muligheter og begrensninger for kommunikasjon med utgangspunkt i vedlegget.

Tegn og koder

Semiotikk er læren om tegn og tegnsystemer. Tegn er enkelt forklart noe som står for (representerer) noe annet enn seg selv, og dermed viser til dette andre. Lydsekvensen (ordet) ”hus” viser for eksempel til en fysisk bygning med vegger, gulv og tak. Tegnet har ifølge den sveitsiske språkforskeren Ferdinand de Saussure to aspekter: uttrykk (lydsekvensen ”hus”) og innhold (ideen om et hus) (Berkaak og Frønes 2005: 27).

Et av Saussures viktigste poeng er at forholdet mellom uttrykk og innhold er helt tilfeldig. Det vil si at det er ingen naturlov som sier at ordet ”hus” viser til en bygning med fire vegger, tak og gulv. Vi kunne like godt kalt det ”suh” istedenfor! For å knytte sammen uttrykk og innhold, slik at vi kan forstå og kommunisere med hverandre, trenger vi koder. Koder er nettopp konvensjoner og mekanismer som... [Les mer nå]