Ukraina-konflikten | Årsaker og løsninger

Utdrag

Ukraina-konflikten er en konflikt som handler om territoriale grenser og etniske tilhørsforhold. I de østlige regioner i Ukraina er det en stor befolkningsgruppe av etniske russere som ønsker et tettere bånd til Russland. Samtidig ønsker den vestlige del av Ukraina å ha tettere forhold til EU og vesten. En rapport fra februar 2015 viser, på daværende tidspunkt, at 5486 liv hadde gått tabt siden konflikten begynte. Desuten viser den at 12 972 mennesker hadde blitt såret i Øst-Ukraina, men alle disse tallene kan være mye høyere. Videre viste rapporten også at 600 000 flykta til naboland, hvorav mer enn 400 000 flykta til Russland. Hvordan ble denne konflikten utløst og hvilke løsninger fins det? Dette skal jeg forsøke å avvikle i denne teksten.

Allerførst er det viktig å annerkjenne at Ukraina og Russlands historie går langt tilbake i tiden og at det er flere «årsaker» til konflikten. Men det som man kan kalle den utløsende årsaken, var da presidenten Viktor Janukovitj den 21. November 2013 forlot forhandlinger med EU, som skulle knytte tettere bånd mellom partene. Avtalen var allerede forhandlet på plass, den manglet bare å bli ratifisert. For at avtalen kunne bli bekreftet krevde EU at den tidligere regjeringsleder og opposisjonspolitiker Julia Timosjenko skulle løslates fra fengslet. Viktor Janukovitj godtok ikke dette, og vendte seg istedet mot Russland og inngikk avtaler som knyttet sterkere bånd med østen. Denne handlingen utløser da en del protester fra de som ønsket tettere bånd med EU. Senere innfører regjeringen under Viktor Janukovitj en anti-demonstrasjonslov som forbyr teltleire, protestopprør og offentlige taler. Dette førte bare til mer splid og de første demonstranter dør i konflikten.

Videre blir det utført en del våpenhviler og avtaler i landet, og blant annet blir Julia Timosjenko løslatt den 22. Februar 2014. Samme dag blir også president Viktor Janukovitj avsatt og et nytt valg ble satt til den 25. Mai. Denne avsettelsen strider imidlertid mot ukrainsk lov og kan kalles for et statskup, ettersom de folkevalgte i parlamentet ikke hadde nok flertal. Likevel så mange i vesten det som positivt ettersom det avsatte styret ble sett på som korrupt og autoritært. Resultatet av valget den 25. Mai 2015, ble at forretningsmannen Petro Porosjenko ble valgt til ny president. Petro Porosjenko var da mer vestorientert, og man skulle tro at dette ville stoppe konflikten. Men Russland annerkjente ikke den nye innsettelsen, da de mente at avsettelsen av Janukovitj ikke var skjedd med nødvendig flertall i parlamentet, hvilket de faktisk hadde rett i... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn