Språkutviklingen fra 1814 til 1917

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Norsk
  • Godkjent
  • 1
  • 488
  • PDF

Sammendrag: Språkutviklingen fra 1814 til 1917

Et kort sammendrag på én side av språkutviklingen i Norge fra 1814 til 1917.

Oppgaven ser på språkdebatten etter Norge ble selvstendig, delingen mellom nynorsk og bokmål og prosessen med fornorsking av det danske språket.

Hovedmål eller sidemål

Hovedmål

Studienetts kommentar

Oppgaven gir et godt overblikk, men går ikke i dybden.

Utdrag

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og ble selvstendige etter å ha vært styrt av Danmark. Det gjorde at det ble store diskusjoner og debatter om hvordan språket skulle være og hva det skulle hete.

Etter 1814 hadde Norge fortsatt det Danske skriftspråket, men hadde norske dialekter og talemåter. Det var derfor stor forskjell mellom det skriftlige og muntlige språket. Det var også en konstant debatt om hva språket skulle hete, men rundt 1840 begynte nordmenn å tenke mindre på navnet til språket og heller hva det skulle inneholde. Det ble da opprettet to hovedspråk; riksmål og landsmål, altså bokmål og nynorsk. Det ble en strid om hvilket av disse to språkene som skulle bli det foretrukne norske skriftmålet, og den striden fortsetter helt frem til i dag... Kjøp tilgang for å lese mer

Språkutviklingen fra 1814 til 1917

[1]
Brukernes anmeldelser
  • 10.12.2015
    Skrevet av Elev på Vg3
    sfdafdsafdsfdsfdsafdsdfdfs