Språkdebatt og språkpolitikk i Norge | Sammendrag

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Norsk
  • Godkjent
  • 4
  • 793
  • PDF

Språkdebatt og språkpolitikk i Norge | Sammendrag

Her finner du en oversikt over språkdebatten og språkpolitikken i Norge fra slutten av 1930-årene til 90-tallet.

Sammendraget er en oppsummering hvis du skal øve til prøve, eller hvis du gjerne vil danne deg en oversikt over tidsperioden.

I sammendraget kan du finne en tidslinje over de viktigste hendelsene i språkdebatten.

Hovedmål eller sidemål

Hovedmål

Studienetts kommentar

Sammendraget er et oversiktlig hjelpemiddel til dette viktige temaet i norsk litteraturhistorie.

Utdrag

2. Nynorsk og bokmål dominerer skriftspråket
- Bokmålet ble nå godt etablert i sin «normale» altså ikke-radikale form, både i skolen, media og næringslivet
- På den andre siden ble nynorsken sin status styrket, men oppslutninga varierte en god del fra tid til tid.
- Fra 1945 gikk det sakte og sikkert tilbake med bruken av nynorsk i skolen
I 1944 brukte over en tredjedel av elevene nynorsk som skriftspråk.
- Årsakene til tilbakegangen for nynorsk var først og fremt demografiske og administrative forhold. (Se side 125, for årsaker)
- Fra rundt 1980 gikk det derimot framover igjen med nynorsk som skolemål.

3. Nye skriftspråks reformer i 1959 og 1981
- Vi fikk færre og mindre radikale språkreformer i denne perioden --> det kom av at nå var norsk skriftspråk etablert på norsk grunn, og at kampen mot dansk skriftspråk var blitt historie.
To viktige språkreformer ble gjennomført i denne perioden:
- Læreboknormalen av 1959 og reforma av... Kjøp tilgang for å lese mer

Språkdebatt og språkpolitikk i Norge | Sammendrag

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.