Sosiale avvik og psykiske lidelser | Undersøkelse

Utdrag

Da vi fikk en svært bred oppgave ønsket vi å få mest mulig ut av den. Vi valgte derfor å undersøke avvik i form av psykiske lidelser, dette ga oss en mulighet til å også få en liten innsikt i psykiatrien. Det ble dermed naturlig å starte undersøkelsen på Åsgård. Vår sosiologilærer satt oss i kontakt med Eivind Eckhoff, han er overlege på Åsgård. Som to nysgjerrige og ferske «sosialforskere» dro vi til Åsgård, og ønsket egentlig å finne ut av «alt». Vi hadde ingen klar problemstilling, men veldig mange spørsmål. Vi hadde satt sammen en mal til intervju av pasienter. Vi trodde vi var forberedte, imidlertid fant vi fort ut at vi ikke var det, for en slik situasjon kan man aldri være helt forberedt på. Disse to menneskene vi fikk intervjue kunne vært som deg og meg, men av individuelle årsaker har de havnet i feil spor og blitt sosiale avvik. I teksten skal vi se på hver enkelt pasient og prøve å finne svar på hva som gikk galt, når gikk det galt og hvorfor gikk det galt. Eckhoff hadde valgt ut to av sine klareste og mest reflekterte pasienter slik at det skulle være lett å føre en dialog.

Vi dro spente, nysgjerrige og litt nervøse til Åsgård. Hva som ventet oss der hadde vi ikke helt klart for oss. Vi så for oss at pasientene kom til å være vanskelig å prate med, og at de ville føle ubehag med tanke på at oppgaven handlet om negative avvik. Første pasient het Steinar, han led av hallusinasjoner, men det virket uklart om han var psykotisk, ifølge Eckhoff var dette diskuterbart. Steinar hadde levd et røft liv, og vi fikk bare et lite innblikk i alt han har opplevd, noe var grotesk, andre ting var veldig trist.

Vi innledet intervjuet med å håndhilse, vi la merke til at armene hans hadde mange arr, noen var skjult av tatoveringer, men andre var svært synlige. Vi fikk allerede ved første øyenkast et bilde av hvilket liv han har levd. Til tross for dette var han imøtekommende og smilende. Eckhoff fortalte Steinar hva vi gjorde og hvorfor vi var der, og han virket glad for å få ta del i noe positivt. Han sa klart og tydelig ifra om at vi kunne stille alle slags typer spørsmål. Likevel var vi litt beskjedene med tanke på at vi ikke ville såre personen.

Vi startet med å spørre om barndommen hans. Han beskrev hans første år som ensomme, han var mye alene og fikk lite omsorg fra hans alkoholiserte mor. Til tross for dette klarte han å komme seg til skolen første skoledag som 6 åring, helt alene, uten verken ryggsekk eller matpakke. Allerede fra starten var han var annerledes og passet ikke inn i de sosiale normene. Voksne på skolen ble bekymret for at det ikke stod så bra til hjemme og barnevernet ble etterhvert kontaktet. Barnevernet kom på besøk kontinuerlig, men hver gang barnevernet var på besøk sto moren på kjøkkenet og bakte småkaker og kokte kaffe. Han følte at han var helt hjelpeløs og at barnevernet ikke så hvordan han egentlig hadde det. Likevel, etter hvert som han ble eldre fikk han mer kjærlighet for moren, og som 11-12 åring startet han å beskytte henne mot barnevernet, han var redd for å miste henne... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn