Skøytesprint | Arbeidskravs- og kapasitetsanalyse

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg3
  • Treningslære 2
  • Ingen karakter gitt
  • 17
  • 6085
  • PDF

Arbeidskravsanalyse: Skøytesprint | Arbeidskravs- og kapasitetsanalyse

Arbeidskravs- og kapasitetsanalyse rettet mot en skøyteløper som driver skøytesprint (500m og 1000m). Oppgavene tar for seg de fysiske, psykiske og sosiale kravene som stilles til en skøytesprinter på høyt nivå, og i tillegg forklares det hvorfor det enkelte kravet er viktig.

Innhold

Fysiske arbeidskrav:
Styrke:
Utholdenhet:
Hurtighet:
Spenst:
Bevegelighet:
Koordinative krav:
Taktikk:
Psykiske arbeidskrav
Oppsummering:
Kildeliste:

Utdrag

Treningsplanlegging er svært viktig for progresjonen til en utøver. Arbeidskravs- og kapasitetsanalyse er det første skrittet til en ny treningsperiode, og derfor skal jeg i denne oppgaven utrede en grundig analyse av min idrett. Ved å analysere hvilke krav som stilles kan jeg sammenligne med mine ferdigheter. I denne analysen skal jeg altså grundig beskrive kravene som stilles til en skøyteløper som driver skøytesprint (500m og 1000m). Jeg vil ta for meg de fysiske, psykiske og sosiale kravene som stilles til en skøytesprinter på høyt nivå.

...

Fysiske arbeidskrav:
Jeg skal her ta for meg de relevante arbeidskravene til en skøyteløper som driver sprint (500m og 1000m). Siden de ulike arbeidskravene er noe annerledes på 500m og 1000m, skal jeg reflektere over likhetene og forskjellene. På denne måten får jeg fram hvordan en komplett sprinter kan formes. Grunnen til at jeg tar for meg begge distansene er at sprint VM er en sammenlagt konkurranse. Løperen som har best sammenlagt tid på alle løpene vinner. Alle arbeidskrav i denne analysen vil bli vurdert mot mitt nivå i en kapasitetsanalyse. Jeg kommer til å gi meg selv karakter fra 1-6. Karakter 5 er det faktiske arbeidskravet. Hvis det er et arbeidskrav der jeg ligger over målingene, vil jeg gi meg selv karakter 6.

Styrke:
«Muskelstyrke blir definert som den evnen en muskel eller en muskelgruppe har til å utvikle størst mulig kraft i en gitt øvelse» (Gjerset (2013), Gyldendal, s. 72)
Styrke deles hovedsakelig inn i to hovedgrupperinger, dynamisk og statisk styrke. Dynamisk styrke deles igjen inn i maksimal, eksplosiv og utholdende dynamisk styrke. Statisk styrke deles inn i maksimal og utholdende statisk styrke. Dynamisk styrke defineres som «den evnen en muskel eller muskelgruppe har til å utvikle størst mulig kraft mens den trekker seg sammen eller blir strukket» (Gjerset (2013), Gyldendal, s. 75). Det vil si at dynamisk styrke genererer kraft når muskelen eller muskelgruppen er i bevegelse. Statisk muskelstyrke er det motsatte av dynamisk styrke. Statisk muskelstyrke generer kraft når musklene er spent i en posisjon, og defineres slik «Statisk styrke er den evnen en muskel eller muskelgruppe har til å utvikle størst mulig kraft uten at det skjer en bevegelse i leddet muskelen virker over» (Gjerset (2013), Gyldendal, s. 75)... Kjøp tilgang for å lese mer

Skøytesprint | Arbeidskravs- og kapasitetsanalyse

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.