Selvtillit og selvbilde | Innleveringsoppgave

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg3
  • Psykologi 1
  • 6
  • 4
  • 1604
  • PDF

Selvtillit og selvbilde | Innleveringsoppgave

Dette er en innleveringsoppgave i Psykologi 1 omhandlende selvtillit og selvbilde. I oppgaven drøftes emner som selvtillit, selvbilde og mestring. Samtidig forsøkes det å svare på følgende spørsmål: Har du bedre eller dårligere selvtillit nå enn da du var yngre? Hva tror du eventuelt er årsaken til forandringen? Er det like skadelig å ha for mye selvtillit som for lite?

Utdrag

Selvtillit og Selvbilde
Selvtillit og selvbilde er to ulike og viktige begreper for å forstå menneskers psykiske og emosjonelle utvikling, samt hvorfor vi blir så forskjellige. Selvtillit kan defineres som individets tiltro til sin prestasjonsevne på forskjellige arenaer. Dette kan gjelde på skolen, sportsarenaer og mye annet. Den kan variere fra dag til dag og påvirkes av ytre faktorer som skyt og suksess. For eksempel kan en person som skårer det avgjørende målet i en fotballkamp få god selvtillit, men dersom han gjør det dårlig på en matteprøve dagen etterpå kan dette føre til dårligere selvtillit.

Selvbilde kan defineres som summen av de tanker og meninger individet har om seg selv og sin plass i forhold til andre individer og samfunnet for øvrig. Selvbilde kan variere eller være stabilt, spesielt hos ungdom. Dette har mye å gjøre med at de er i den fasen i den sosiale utviklingen Eriksson kaller «identitet eller rollekonflikt» og strever ofte med å finne seg selv. Etter hvert som selvbilde blir stabilt og godt, får man en bedre følelse av hvem man er. For de som har et godt selvbilde er dårlig selvtillit sjelden et problem, men det motsatte er ikke tilfellet. Det betyr ikke at de med et godt selvbilde alltid har god selvtillit, men at dersom de opplever at de ikke er flinke i noe, føler de seg ikke dumme eller at de ikke strekker til.

Mestring, Bekreftelse og oppbygging av selvbildet vårt
I dannelse av selvbilde har erfaringer i barndommen stor betydning. Gjennom samspill mellom barn og omsorgsperson dannes interaksjonsmønstre som blir avgjørende for barnets utvikling. Den britiske psykiateren John Bowlby utviklet en teori som viste at følelsesmessig tilknytning mellom barn og omsorgsgiver, har en fundamental betydning for barnets psykologiske utvikling. Det innebærer at barnet har en trygg base når det trenger trøst og omsorg, og en sikker havn når det skal utforske verden. Mer spesifikt innebærer en trygg base at foreldrene skal; passe på barnet, fryde seg over det, hjelpe det og ha det gøy med barnet. En sikker havn innebærer at; barnet skal bli beskyttet, trøstet, bli vist godhet og få hjelp til å regulere sine følelser (Circle of security). Barnet får altså hjelp til å «utforske verden» å får dermed mestring og bekreftelse. Dette gjelder både kognitivt, emosjonelt og fysisk. En slik tilknytning mellom barn og omsorgsperson bidrar til at barnet opplever trygghet og tillit til omgivelsene. Trygghet og tillit vektlegger også Eriksson i sin teori om sosial utvikling. Denne utviklingen er grunnlaget for utvikling av et godt selvbilde... Kjøp tilgang for å lese mer

Selvtillit og selvbilde | Innleveringsoppgave

[1]
Brukernes anmeldelser
  • 26.05.2017
    Skrevet av Elev på Vg3
    takk, den var veldig hjelpsom til eksamen ang. selvtillit!