Samfunnsøkonomi 1 | Sammendrag

- Vgs - Studieforberedende Vg3
- Samfunnsøkonomi 1
- Ingen karakter gitt
- 38
- 11783
Samfunnsøkonomi 1 | Sammendrag
Dette er et sammendrag av læreboken Samfunnsøkonomi 1 av Gunnar Bøhmer og Svein Hagen. Til å begynne med finner du svar på spørsmålet; "Hva er samfunnsøkonomi?" Sammendraget tar deretter nøye for seg de 4 hoveddelene i Samfunnsøkonomi 1; mikroøkonomi, makroøkonomi, internasjonal økonomi og utfordringer i norsk økonomi.
Innhold
Samfunnsøkonomi
- Hva er samfunnsøkonomi?
Mikroøkonomi
- Behov og etterspørsel
- Produksjon og tilbud
- Markedene for varer og tjenester
- Arbeidsmarkedet og lånemarkedet
Makroøkonomi
- Den økonomiske politikken
- Arbeidsledighet:
- Inflasjon og pengepolitikk
- Finansmarkedenes betydning i samfunnsøkonomien
- Fordeling av inntektene
- Valuta og valutakurser
- Økonomisk vekst
- Bærekraftig utvikling
Internasjonal økonomi
- Årsaken til internasjonal handel
- Global ulikhet
Utfordringer i norsk økonomi
- Utformingen av den økonomiske politikken
- Det norske oljeeventyret
Utdrag
Samfunnsøkonomi
Hva er samfunnsøkonomi?
Noen viktige årsaker til nordmenns høye levestandard:
- Naturressurser: olje og gass, fiske og vannkraft
- Bygd ut og vedlikeholdt menneskeskapte ting i mange år
- Utdanningssystemet gir mye arbeidskraft med høy kompetanse
- Byttet til oss varer som ander land lager billigere for oss
- Stabilt og demokratisk samfunnssystem som lar økonomien fungere
...
Mikroøkonomi
Behov og etterspørsel
Behov:
- Det er menneskets behov for varer og tjenester som danner grunnlaget for all økonomisk aktivitet.
- Et behov er et følt savn
- Behov styrer handlingene våre
Frie goder – gratis tilgang på i nesten ubegrenset omfang, ingen knapphet
Knapphet – oppstår når ønske om et gode er større enn det som er fritt tilgjengelig
Økonomiske goder – goder vi må betale for, ofte knapphet og produsert av andre
Økonomiske goder kan deles inn i kollektive goder og private goder
Kollektive goder:
- De kan ikke stykkes opp og selges enkeltvis. Alle kan forsyne seg fritt av dem fordi det ikke er mulig å hindre noen i å gjøre det.
- Hvis en person nytter et kollektivt gode blir det ikke mindre igjen til ander
- Man betaler for kollektive goder gjennom skatten
Private goder:
- De vi betaler for selv
- Må prioritere hvilke goder vi skaffer oss
- Inntekt setter grense for hvor mye vi kan kjøpe
- Ressurser setter grense for hvor mye som kan produseres
- Helsetjeneste og undervisningstjeneste er private goder, alle kan ikke bli operert av samme lege samtidig
...
Makroøkonomi
Den økonomiske politikken
Blandingsøkonomi, miks av plan- og markedsøkonomi
- Skaper rettferdig inntektsfordeling
- Inngrep mot markedssvikt
- Stabil økonomisk vekst med lav arbeidsledighet (makroøkonomisk stabiliseringspolitikk)
Mer rettferdig inntektsfordeling:
- Fordelingspolitikk: utjevning av inntekter
Korrigering av markedssvikt
- Ressursene blir ikke brukt mest mulig effektivt
- Der konkurransereduserende forhold utvikler seg
- Når ingen tjener på produsering av kollektive goder, felleskapet må ta initiativ til å produsere dem.
- Eksterne virkninger: virkninger av produksjon eller konsum som er utilsiktet, og som påfører utenforstående personer eller bedrifter ulemper (kostnader) eller fordeler (nytte)
o Negative eksterne virkninger: når produksjonen påfører negative følger for natur og mennesker.
o Negativ ekstern virkning av konsum: eks. Passiv røyking
o Miljøavgift: en avgift som kan påvirke produksjonen som er forurensende og minske de negative eksterne virkningene
o Positive eksterne virkninger: omgivelsene har nytte av den aktuelle produksjonsprosessen eller det aktuelle konsumet
- Bikuber som er plassert ved en frukthage
- En andel av befolkningen vaksineres mot en sykdom, mindre sannsynlighet at resten av befolkningen blir smittet.
o Korreksjon av markedssvikt :
- Trenger en synlig hånd
- Statens forurensningstilsyn
- Røykeloven, pant …
...
International økonomi
Årsaken til internasjonal handel
- Når hvert land spesialiserer seg på den produksjonen som forholdene ligger best til rette for, blir tilgangen på varer og tjenester i verden størst.
- Ulike produksjonsforutsetninger
o Når arbeidskraft, realkapital og naturkapital er forskjellige fra land til land
o Naturlige forutsetninger: produksjonen man kan ha utfra hva naturen har å by på.
o Lavt lønnsnivå: hvis lønningen er lave koster det mindre å produsere. Ofte i fattige land og hvor produksjonen krever mye arbeidskraft i forhold til realkapital
o Arbeidskraftintensiv produksjon: produksjon der lønnskostnadene utgjør den største utgiftsposten. Hvis kostnadene til anskaffelse av maskiner er svært stor, er produksjonen kapitalintensiv.
o Høy kompetanse: de rike landenes fortrinn er at det satses mye på kompetansen, og produksjon som krever mye innsats kan utføres her.
- Stordriftsfordeler:
o Produsere i store kvanta for at det skal bli lønnsomt med høye kostnader til produksjonsutvikling og maskiner.
o Hvert land eksporterer noen varer de er gode på i stort tall. Importerer mye av det man trenger
o Eks. Hvis bilmerke produserer alle deler selv koster det mye. Hvis de forskjellige delene produseres samme sted for alle biltyper blir det billigere
- Forbrukernes ulike preferanser:
o Næringsintern handel: varer fra et land blir fraktet til et annet, selv om landet har samme vare selv
Utvikling i internasjonal handel
- Internasjonale organisasjoner som skal legge forholdene ti rette for mer handel: Verdensbanken, IMF og WTO
- Internasjonalt samarbeid:
...
Utfordringer i norsk økonomi
Utformingen av den økonomiske politikken
Statsbudsjettet
- Detaljert oversikt over statens forventede inntekter og utgifter for det kommende året
- Folketrygd: alle trygdene i Norge
- Medlemsavgift: avgift alle inntektsmottakere betaler
- Arbeidsgiveravgift: betales inn av arbeidsgivere
Nasjonalbudsjettet
- Nasjonalbudsjettet er en oversikt over den forventede utviklingen av hele nasjonens økonomi for det kommende året
- Viktigste informasjon i nasjonalbudsjettet:
o Mål for den økonomiske politikken
o Hvilke virkemidler som skal tas i bruk
o Forventet utvikling i Norge, prognose
o Forventer utvikling hos Norges viktigste handelspartnere... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn