Særoppgave om tonalitetskrisen ved Stravinskij og Schönberg

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Musikk, dans og drama Vg3
  • Musikk i perspektiv 2
  • 5
  • 11
  • 3534
  • PDF

Særoppgave om tonalitetskrisen ved Stravinskij og Schönberg

Særoppgave som tar for seg to komponister som sto sentralt i den musikalske utviklingen på 1900-tallet; Igor Stravinskij og Arnold Schönberg. I oppgaven presenteres musikken og utviklingslinjene deres i årene 1900-1940. Oppgaven fokuserer på to av komponistenes verker og ser på stiltrekk og virkemidler ved musikken deres, og setter dette inn i samtidens samfunnskontekst.

Innhold

Innledning
Arnold Schönberg
- Pierrot Lunaire, Op. 21 - part 1, Mondestrunken
- Fünf Klavierstücke, Op. 23 –V. Waltzer
Igor Stravinskij
- Vårofferet - sats 1, del 2:Ynglingens Dans
- Oktett for blåsere – 1.sats
Sammenligning
Konklusjon
Mine kilder

Utdrag

I siste halvdel av 1800 tallet begynner de ”radikale” tysk-østerrikske komponistene, som Richard Wagner og Franz Liszt, å eksperimentere med en stadig mer komplisert harmonikk som var med på å utfordre tonaliteten. Det mest betydningsfulle verket var preludium til operaen Tristan og Isolde av Wagner. Satsen går i a-moll, men akkorden blir aldri tatt i bruk. Dette skapte en idé om at de tradisjonelle dur/moll reglene samt funksjonsharmonikken begrenset komponistens muligheter. ”Tonalitetsoppløsningslinjen” ble videreført av komponister som Richard Strauss, Hugo Wolf og Gustav Mahler og rundt år 1910 ble tonalitetsoppløsningen fullstendiggjort av Arnold Schönberg og elevene hans. Linjen ender i det vi kaller ekspresjonismen hvor musikken blir atonal. Det betyr ikke-tonal og er en betegnelse for musikk uten følelse av toneart og grunntone... Kjøp tilgang for å lese mer

Særoppgave om tonalitetskrisen ved Stravinskij og Schönberg

[1]
Brukernes anmeldelser
  • 02.03.2016
    Veldig bra hjelp! Anbefales til eksamensforberedelser