Religion og etikk – Sammendrag | Tro og Tanke kap. 1-4 og 8

Utdrag

Det finnes to ulike definisjoner av hva en religion er – den funksjonelle og den substansielle definisjonen. Den funksjonelle definisjonen forklarer hva en religion gjør for mennesket og samfunnet, mens den substansielle definisjonen forklarer hva religionen er i forhold til hvilket innhold (substans) den har.

Funksjonelle definisjoner
I denne definisjonen tar man ofte i bruk eksempler fra hvordan religionen fungerer i hverdagen.
- I møtet med døden kan religionen tilby trøst og håp gjennom troen på liv etter døden og hjelp til å mestre sorgen hos de etterlatte gjennom begravelsesritualer.
- Religionen kan tilfredsstille menneskets behov for mening og sammenheng i tilværelse, og gjennom det også trygge tilhengernes identitet.
- Ved at religionen gir retningslinjer for menneskenes livsførsel, kan den skape stabile sosiale forhold.
- Religionen kan styrke fellesskapet mellom individene i samfunnet.

Denne typen for definisjon av religion har både positive og negative aspekter. De positive er at vi fort ser hvordan religionen påvirker hverdagen til mennesker og et samfunn. Men det er igjen negativt ved at andre ikke-religiøse ideologier kan gi samme “krav”.
Substansielle religionsdefinisjoner
Denne formen for religionsdefinisjoner tar utgangspunkt i en tro som går ut over det hverdagslige, som “troen på guder”. Denne formen finner styrke ved at de tar utgangspunkt i noe de troende selv opplever som vesentlig. Disse definisjonene er også til stor nytte fordi de skiller andre “lignende” fenomener fra hverandre.
Noen ser også på definisjonen av religion som “troen på guder”, men den blir omtalt som litt “simpel”. Dette er fordi den ikke sier noe om følelser, handlinger, fellesskap eller andre definisjoner som også hører til religionsbegrepet.

Andre sier at religion er “møtet med det hellige” (Rudolf Otto), og da kommer blant annet disse kjennetegnene med:
- Det aller viktigeste er at det framtrer som noe totalt annerledes som bryter med vår dagligdagse virkelighet.
- Fordi det er så annerledes, vekker det både fascinasjon og ærefrykt hos de troende.
- Det hellige skiller seg fra det profane (verdslig – ikke-religiøs), det som ikke er hellig, og framtrer derfor gjerne på spesielle steder som i templer og kirker, og til spesielle tider, for eksempel ved egne høytider.
- Det hellige har tilknytning til en oversanselig virkelighet som gir det en spesiell kraft... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn