Religiøs praksis i islam og kristendommen

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg3
  • Religion og etikk
  • 6
  • 7
  • 2918
  • PDF

Religiøs praksis i islam og kristendommen

Denne oppgaven drøfter aspekter ved religiøs praksis i islam og kristendommen. I oppgaven sammenlignes hovedtrekkene ved «De fem søyler» innen islam og kristen praksis, både innenfor og utenfor kirkerommet. Ved å speile grunntrekkene ved de fem søylene opp mot kristendommen, forsøker denne oppgaven å vise til likheter og ulikheter mellom de to religionene som kan bidra til en større interreligiøs dialog.

Utdrag

Innledning
Denne oppgaven vil drøfte aspekter ved religiøs praksis for to av verdens største monoteistiske religioner, kristendommen og islam. Hovedfokuset vil være å sammenligne hovedtrekkene i islamsk religiøsitet uttrykt i «De fem søyler» opp mot kristen praksis, både innenfor og utenfor kirkerommet. I islam representerer de fem søyler de religiøse plikter som pålegges enhver troende muslim. Ved å speile grunntrekkene de fem søylene opp mot kristendommen, ønsker jeg å vise til likheter og ulikheter mellom de to religionene som kan bidra til en større interreligiøs dialog.
Ettersom både kristendom og islam er forgrenet i et mangfold av retninger og tolkningshorisonter, har jeg valgt å avgrense temaet til å diskutere de fem søylenes opp mot i den protestantiske trosretning slik den praktiseres i Den norske kirke. På denne måten blir denne oppgaven mer relevant for min egen kulturkrets. For enkelhetens skyld vil jeg bruke det generelle ordet «kristendom» når jeg refererer til kristen tro slik den er praktisert i Den norske kirke.

De fem søylene i islam
De fem søylene er de fem grunnleggende plikter i en muslims religiøse praksis. Ved å overholde disse fem plikter uttrykker den troende sin hengivenhet til Allah/Gud og samtidig viser sin tilhørighet til islam. De fem søylene har sitt utspring fra Koranen og består av trosbekjennelsen, bønnen, den religiøse avgiften, fasten og pilegrimsreisen.

Shahada - trosbekjennelsen
Den første av de fem søylene er Shahada- trosbekjennelsen. Oversatt til norsk lyder den som følger: «Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans profet». Trosbekjennelsen er tyngdepunktet i muslimsk tro, og fremhever Guds storhet og ydmykhet ovenfor det Hellige. I tillegg poengterer Shahada at åpenbaringenene til profeten Muhammed skal tas på alvor. Trosbekjennelsen er det første et muslimsk barn får hvisket inn i øret etter fødselen, og det siste en døende muslim sier eller får hvisket til seg.  En som ønske å konvertere til islam, er pålagt å utsi trosbekjennelsen i en moské under oppsyn av en imam (muslimsk prest). På mange måter er trosbekjennelsen inngangsporten til den muslimske tro.

Salah – bønnen
I islam er bønnen en sentral del av religiøs praksis. Formålet med bønnen er først og fremst å vise hengivelse og kjærlighet til Gud, der den troende faller ned på kne og bøyer seg med pannen mot jorda. Andre formål med bønnen er å oppnå en dypere kontakt med Gud og å be om tilgivelse. De fleste muslimer ber altså i lys av den indre dimensjonen – den åndelige kontakten med Gud.

For en rituell bønn er det mange regler som muslimene er forpliktet til å holde. Den praktiserende muslimen ber fem ganger om dagen; ved soloppgang, ved middagstid, om ettermiddagen, ved solnedgang og om kvelden. I forkant av bønnen må muslimene være rene; først da er den troende klar til å forlate hverdagslivet og tre inn i bønnens hellige sfære. Renselsen i forkant av hver bønn er betegnet som den lille renselsen. Den store renselsen er et rituelt bad som finner sted etter seksuelt samkvem, fødsel eller menstruasjon. Muslimer bruker bønnetepper for å markere det hellige rommet for bønnen. Bønneretningen skal være mot Kabaen i Mekka, som er det helligste stedet i islam. Fredagsbønnen er imidlertid den viktigste bønnen. Denne dagen møtes man midt på dagen til en spesiell menighetsbønn, hvor det er plikt for alle muslimske menn å delta.
Selve bønnen er kollektiv, disiplinert og rituelt oppbygget, hvor den troende følger imamen som leder bønnen. Muslimer anerkjenner viktigheten av å overholde tradisjonen og dens regler for rett gjennomføring av bønneritualet. Islam er ikke en religion som stimulerer individualisert bønnepraksis.

Zakah – den religiøse skatten
Order zakah betyr «renselse». Muslimene mener at ved å gi almisser til fattige og andre som lider i nød blir man selv et verdifullt og rent menneske. Zakah utgjør 2,5 % av det økonomiske overskuddet man har opparbeidet over et år. Har man ikke overskudd, betaler man ikke zakah. Er man fattig, blir man i stedet mottaker av zakah. Den religiøse skatten kan sees på som en realisering av den sosiale dimensjonen i islam som stimulerer hjelp til troende i nød. Zakah er ikke en tilfeldig gavmildhet, men har som formål å skape gjensidig kjærlighet og likhet mellom muslimer.

Saum - fasten
Den niende måneden i den muslimske månekalender kalles Ramadan som er fastemåneden. Alle voksne muslimer med unntak av gravide kvinner, syke, gamle og ammende kvinner, skal faste denne måneden. Praktiserende muslimer faster fra soloppgang til solnedgang... Kjøp tilgang for å lese mer

Religiøs praksis i islam og kristendommen

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.