Redokstitrering: bestemmelse av HClO i svømmebasseng | Rapport i Kjemi 2
- Vgs - Studieforberedende Vg3
- Kjemi 2
- 6
- 1740
Redokstitrering: bestemmelse av HClO i svømmebasseng | Rapport i Kjemi 2
Dette er Studienetts eksempel på en kjemirapport om Redokstitrering: bestemmelse av HClO i svømmebasseng, i faget Kjemi 2.
Hensikten med dette forsøket var å utføre en redokstitrering av en vannprøve fra et svømmebasseng for å bestemme konsentrasjonen av HClO i bassengvannet. I tillegg handlet forsøket om å finne frem til om vannprøven ligger innenfor det anbefalte området for klorinnholdet i et svømmebasseng. Her kan du altså lære mer om hvordan man kan bruke redokstitrering til å bestemme ukjente konsentrasjoner av stoffer i en prøveløsning.
I rapporten kan du lære mer om redokstitrering og redoksreaksjoner. I tillegg finner du mange relevante beregninger og reaksjonsligninger. Rapporten kan brukes som eksempel på hvordan du kan strukturere din egen kjemirapport, og den viser hvilke elementer og overskrifter som er viktige i en god kjemirapport.
Rapporten tar utgangspunkt i forsøk 4.6 Redokstitrering: bestemmelse av HClO i svømmebasseng, fra boken Kjemien Stemmer 2 Studiebok (2013), og en link til forsøket kan finnes her. I rapporten finner du dessuten svar på spørsmålene som stilles i studieboka.
Innhold
Hensikt
Bakgrunnsteori
Hypotese
Utstyr
Metode
Resultater og observasjoner
Diskusjon og feilkilder
Konklusjon
Referanseliste
Utdrag
Vannet i et svømmebasseng blir lett fylt opp med bakterier som bl.a. finnes på overflaten av huden til mennesker. Dermed er det viktig at vannet inneholder stoffer som kan drepe bakteriene, slik at bassenget ikke blir én stor smittekilde – og fare for spredning av sykdommer. En slik desinfisering består vanligvis av klor(Cl—)-forbindelser fordi Cl— virker skadende på bakteriene. For at Cl—-konsentrasjonen i bassengvannet skal øke, så brukes vanligvis en løsning av Cl—-forbindelsen natriumhypokloritt (NaClO(s)).
...
Elektroner blir dermed overført fra det ene stoffet til det andre. I en redoksreaksjon finner vi altså en sammensetning av en reduksjon og en oksidasjon. Den oksiderte og den reduserte formen av et stoff utgjør til sammen et redokspar. Det er forskjellig hvilken evne atomer har til å bli redusert, eller oksidert, og disse evnene er oppsummert i spenningsrekka. I spenningsrekka er halvreaksjonene, dvs. den ene delen av en redoksreaksjon, skrevet opp som reduksjoner. Halvreaksjonene er rangert i rekkefølge etter hvor lett de kan reduseres, og dermed etter deres reduksjonspotensiale (Eo). Jo høyere reduksjonspotensiale, desto bedre evne til å bli redusert, og dermed bedre evne til å oksidere andre stoffer.
...
1) Først målte vi opp 25,0 mL vann fra klorert svømmebasseng i målesylinderen, som ble overført til plastbegeret.
2) Deretter tilsatte vi 1,0 mL buffer sammen med 1 tablett med DPD 1. Så satte vi lokk på plastbegeret.
3) Med kniven lagde vi et lite hull i lokket som var stort nok til at 1,0 mL plastsprøyten passet nedi og kunne stå.
4) Vi fylte plastsprøyten med 1,0 mL Fe2+-løsning og stakk sprøyten gjennom hullet i lokket slik at spissen var plassert ned i løsningen.
5) Så titrerte vi gradvis ved å klemme ned på stempelet, og ristet forsiktig på begeret mens vi titrerte. Vi titrerte frem til fargeendring i løsningen og... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn
