Redegjørelse for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800-tallet

Utdrag

Fisket

En av de næringene som utviklet seg i Norge var fisket. Fiskere stod selv for båter, redskaper og mannskap med 4-6 mann. De reiste dit fisken samlet seg og fangsten ble delt likt på mannskapet. Eieren av båten fikk litt mer enn resten.

Problemet med fiskenæringen var holdbarheten på fisken. For å konservere fangsten brukte de enten å tørke, salte eler røyke fisken. Billigst var å tørke. Det ga beste resultat i kaldt klima, det gjorde at Lofoten var den første plassen det kunne drives kommersielt salg i stor skala. Tørrfisken ble sendt til Bergen.

På 1300-tallet lå omsetningen i Bergen i hendende til innvandrende tyske kjøpmenn som var organisert i Hansaforbundet, men på 1500-tallet fikk de konkurranse av innenlandske kjøpmenn. Eksporten av fisken gikk i store handelskip. Til å begynne med var det til England, Nederland og Tyskland, men på 1700-tallet begynte de å levere til Frankrike, Spania og andre middelhavsland fordi de produserte billig og godt salt som de kunne bytte til seg. Dette gjorde mulighetene til å kunne bevare fiske over lang tid mye bedre. Klippfisken ble utviklet på denne tiden og silda kunne nå saltes i tønner... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn