Psykiske kriser | Fagartikkel

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Psykologi 2
  • 6
  • 9
  • 3488
  • PDF

Psykiske kriser | Fagartikkel

Denne fagartikkelen handler om psykiske kriser. Oppgaven tar for seg Malin Nesvoll Vangsnes og hennes psykiske krise som hun beskrev i tv-programmet "Jeg mot meg".

Artikkelen analyserer, drøfter og trekker inn teorier fra kjente psykologer som f. eks Sigmund Freud. I fagartikkelen kan du lære om forskjellige former for psykiske kriser, i tillegg til ulike forslag til løsninger av krisene.

Utdrag

Det finnes forskjellige former for psykiske kriser; livskriser, traumatiske kriser og sammensatte kriser. Mens en livskrise er en naturlig del av livet og kan skyldes både tanker og følelser eller en situasjon, for eksempel en overgang mellom to forskjellige livsfaser, utløses en traumatisk krise av en spesifikk ytre hendelse, som sykdom, et tap eller at man blir utsatt for en traumatisk ulykke. En sammensatt krise innebærer at en livskrise og en traumatisk krise skjer samtidig (Haugen, Kosberg, Langø & Longva, s. 169). Den er satt sammen av både en livskrise og en traumatisk krise, fordi det ikke alltid er et tydelig skille mellom de to kriseformene og fordi de skje på samme tid. Et eksempel på en sammensatt krise er at man opplever et brudd med en kjæreste (traumatiske kriser) samtidig som man går gjennom overgangen fra ungdomsskolen til å begynne på videregående skole. Hendelsene kan påvirke hverandre, og bli til en sammensatt krise. Malins krise er en sammensatt krise, fordi hun var på et sted i livet sitt hvor det skjedde en overgang mellom skolegang og arbeidsliv (livskrise), som samtidig førte denne til at hun følte på mye psykisk smerte ved å ikke føle seg bra nok, og en sterk redsel ide hun møtte veggen. Opplevelsen av å møte veggen kan være en traumatisk krise i seg selv, selv om krisen hennes opprinnelig var en livskrise.

Malin er 25 år gammel i det ”Jeg mot meg” blir spilt inn, og har studert i 3 år ved tekstforfatterlinja på Westerdals i Oslo, hvor hun også bor på Frogner. Jenta som beskriver seg selv som en som alltid er smilende utad, forteller at hun har slitt med generell prestasjonsangst så lenge hun kan huske, og at hun er en tekstforfatter med angst for å skrive. Angsten hun beskriver ble verre og verre med tiden, og skolen og tekstforfatterlinja ble en arena hvor det var spesielt vanskelig for henne å ikke sammenligne seg med andre, og å klare å se at hun var bra nok som hun var. Generelt ser hun på seg selv som en med grunnleggende dårlige kunnskaper og liten verdi. Etter 3 år på tekstforfatterlinjen følte hun stadig at hun hadde tatt seg vann over hodet. Da hun omsider hadde kommet seg ut i jobb i underholdningshuset Monster, sa det stopp for henne. Hun ”møtte veggen”. Videre forteller hun at hun i løpet av den mørke perioden etter smellen, har følt på en generell angst, depresjon og søvnproblemer, men verst av alt panikkangsten som kan slå til i form av kraftige angstanfall når som helst. Hun har også utviklet en angst for angsten, noe som er svært typisk i tilfeller hvor en person lider av kraftige angstanfall, og blir livredd for å få det på nytt (Barexstein, 2008). Dette kan ofte være verre enn selve angsten det hele startet med, og som Malin beskriver dreide hele livet hennes seg til slutt om å unngå å få et angstanfall. Hun trives best... Kjøp tilgang for å lese mer

Psykiske kriser | Fagartikkel

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.