Ernæring og Helse - Naturfag | Spørsmål og svar

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg1
  • Naturfag
  • 6
  • 5
  • 1934
  • PDF

Ernæring og Helse - Naturfag | Spørsmål og svar

Her finner du spørsmål og svar som handler om temaet Ernæring og helse i naturfag. Denne oppgaven kan hjelpe deg med å få et overblikk over de forskjellige punktene i næreplanen for naturfag, og spørsmålene er designet for å komme innom de fleste av disse punktene.
Læreplanen sier bl.a. at du skal kunne beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene, og kunne gjøre rede for viktige sporstoffer, mineraler og salter i kroppen.

Innhold

Oppgave 1
Oppgave 2
Oppgave 3
Oppgave 4
Oppgave 5

Utdrag

a) De energigivende stoffene er proteiner, fett og karbohydrater.
Karbohydrater: Finnes i alt vi spiser. Det er forskjellige typer karbohydrater, men de er bygget opp av de samme stoffene. Mono- di – og polysakkarider. Mesteparten av de sakkaridene vi fordøyer, må omdannes til monosakkarider før kroppen greier å ta de opp. Monosakkarider er i hovedsak druesukker og fruktose. Disakkarider er det samme som farin dette er et eksempel på disakkarid - sukrose (det sukkeret vi kjøper i butikken) mens et eksempel på polysakkaridet er cellulose og stivelse.
Proteiner: er med på å bygge opp skjelettet og musklene. Proteiner består av 20 aminosyrer. Kroppen greier å lage mesteparten av disse selv, men det er 9stk vi trenger å få tilført gjennom det vi spiser. Disse er essensielle aminosyrer. Det finnes proteiner i egg, meieriprodukter og kjøtt. Proteinene er med på å spalte og sette sammen celler i celledelingen. Det fungerer som et fast sete. Proteinet blir ikke brukt opp etter reaksjonen, men kan brukes igjen. Fordøyelsen av proteinet starter i magesekken. Det er enzymet pepsin som spalter det. Pepsin fungerer best i den sure magesyren.

...

Soling er et mye omdiskutert emne blant folk og forskere. Noen hevder at soling er veldig farlig, og er veldig kreftfremkallende, mens andre mener det kan minske faren for kreft. Dette er veldige forskjellige teorier, men noe nesten alle kan være enige med er at ved soling får du i deg mye D-vitamin. Det kan diskuteres om det er verdt alle mulige farer ved soling for å få i seg dette ene vitaminet når du kan få de i deg gjennom andre produkter. Noen ville svart ja, mens andre ville svart nei.
Strålingen fra solen finnes i tre «kategorier». UVA som er den vanligste, UVB som ikke finnes så mye av i de nordlige strøkene om vinteren og UVC som finnes høyt over oss, men som også er den sterkeste strålingen. Atmosfæren er med på å beskytte oss mot disse UV strålene, og uten den hadde det ikke vært mulig for oss å leve på jorden. Det hadde vært for høy stråling.
Du har kanskje ligget i solen og merket at du var blitt brunere enn det du var når du først begynte. Dette er på grunn av melaninet som finnes i kroppen. Det er dette stoffet som gjør deg brun. Melaninet dannes i kroppen ved UVB stråling, men det er UVA strålingen som får stoffer til å reagere og skape brunfargen. Hvis du ligger for lenge i solen uten solkrem, har du kanskje også merket at du blir solbrent. Det er det UVB strålene som gjør.
Soling og skjønnhetsidealet har også fått en større plass i samfunnet vårt i dag. Nå er det sett på som vakkert å være veldig brun, til alle tider av året. Men hvordan går det an å bli brun i Norge på denne tiden av året? Løsningen mange har på dette problemet vil være å gå i solarium. Dette gjør dem selvsagt brunere, men vet de som tar det om farene ved det? Solarium går greit hvis du tar det i små mengder, men tar du det for mye står du i fare for å få kreft. Det er mange av... Kjøp tilgang for å lese mer

Ernæring og Helse - Naturfag | Spørsmål og svar

[4]
Brukernes anmeldelser
  • 23.05.2014
    Helt klart verdt 6 :) tusen takk
  • 10.12.2013
    erergegrgergrergergergeregerg
  • 07.04.2014
    ser bra ut dette her....
  • 18.03.2014
    ergegrgegeggeeerhfgry