Personlighetspsykologi

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studieforberedende Vg3
  • Psykologi 1
  • 5
  • 9
  • 2466
  • PDF

Personlighetspsykologi

Dette er en oppgave i Psykologi 1 omhandlende personlighetspsykologi. Til og begynne med forklares hva som menes med personlighet. Påfølgende redegjøres det for dobbelthet man finner i personligheter i lys av psykoanalysen, ekstensialistisk psykologi og nevropsykologi. Dernest får du informasjon om Freuds psykoanalyse og personlighetsmodell, Erik H. Eriksons psykososiale utviklingsmodell og Jean Piagets kognitive utviklingsteori.

Utdrag

Personlighet

Hva menes med personlighet?

Personlighet er noe alle mennesker har. Det er uvisst hvordan personligheten vår blir formet og hva som påvirker den mest. Det er mange ulike meninger og teorier innenfor dette temaet, som jeg skal ta for meg i denne teksten. Begrepet personlighet kan defineres som de forholdsvis stabile karaktertrekkene som resulterer i typiske måter å tenke, reagere å føle for individet.

Det fins mange forskjellige typer personlighet, noen er introverte(innadvent) og andre er ekstroverte(utadvent). Noen er avslappet, tar livet som det er uten mange bekymringer og rutiner. Mens andre har et rutinepreget liv og er fulle av bekymringer. Noen er veldig forsiktige de vil f.eks. ikke ut av deres komfortsone og det setter ikke lista veldig høyt for hva som er utenfor deres komfortsone og er ikke veldig glad i endringer. Andre er mere risikovillige og gjør gjerne noe utenfor deres komfortsone, og har ikke veldig mye i mot endringer. Hvorfor er vi så forskjellige og hvor kommer denne dobbeltheten fra?

Dobbelhet i lys av psykoanalysen

Else Frenkel-Brunswick fant på slutten av 1940-årene etter undersøkelser at det mest introverte kom fra et autoritert hjem og at det mest ekstroverte kom fra et demokratisk hjem. Man kan selvfølgelig stille spørsmål til dette, og det er ikke slik i alle tilfeller. Men det viser seg faktisk at det i de fleste tilfeller stemmer. Det at barn fra et autoritert hjem er mere introverte enn de som kommer fra et demokratisk hjem.

Det som skjer et at personen fra den autoritære familien, som er en streng familie med lite friheter, der du ikke får være med å utforske mye selv eller våge deg ut i det ukjente. Er at du som person på en måte blir stående å vente på beskjed om hva du skal gjøre, din nysgjerrighet blir ikke støttet. F.eks. at personen ikke tør å ta eget initiativ når det gjelder venner eller forslag om hva som skal gjøres, personen blir bare stående å vente fordi vedkommende ikke er vant til å utforske ting på egenhånd.

Personen i den demokratiske familien, som er en familie med flere friheter, mer gjensidighet i forholdet til foreldrene, du utforsker mer på egenhånd og våger deg ut i det ukjente. Din nysgjerrighet blir støttet. F.eks. personen tar initiativ når det gjelder nye venner og forslag om hva som skal gjøres.

Margaret Mahler beskriver denne tidlige utviklingen som en kamp, en kamp mellom to motsatt rettede krefter. På en side er fokuset på å skaffe trygghet å sikkerhet(autoritær familie) og på den andre siden er fokuset på at barnet skal være selvstendig og uavhengig(demokratisk familie)

Dobbelheten i lys av ekstensialistisk psykologi

Ekstensialistisk psykologi fokuserer på at mennesker former deres liv gjennom valgene de foretar. To former for ekstensiell angst trer i møte med det nye og ukjente. Man kan være redd for å få muligheten og redd for å miste muligheten. Angst for om valg av mulighet er riktig og man kan være engestelig for valgene og mulighetene man har. Under livsangst velger gjerne vi mennseker det trygge og det strukturerte.

Mennesker er engestelige for det som er uforutsigbart og nytt. Angsten for å miste alle de mulighetene som ligger i det ukjente og nye kalles strukturangst eller stagnasjonsangst. Det som hindrer oss i å følge det ukjente er angst for å gå glipp av noe eller angsten for den strukturelle hverdagen.

Dobbelheten i lys av nevropsykologien

Etter flere undersøkelser har man funnet ut at mennesker ikke kan leve uten stimulering. Undersøkelsene viste forvirring, desorientering og hallunisasjoner blant de testede. Vi mennesker har bruk for stadige impulser fra omgivelsene. Nysgerrighet er noe alle mennesker har og noe vi er født med, vi er nysgjerrige på omgivelsene rundt oss. Undersøkelser gjort på barn viser at mennesker selv oppsøker stimulering... Kjøp tilgang for å lese mer

Personlighetspsykologi

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.