PCR og åstedsgransking | Rapport | Biologi 2

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Biologi 2
  • 6
  • 9
  • 2124
  • PDF

PCR og åstedsgransking | Rapport | Biologi 2

Rapporten inneholder en full beskrivelse av hvordan man kan bruke den molekylærbiologiske teknikken polymerase chain reaction (PCR) til å identifisere en mistenkt under en åstedsgransking.

Oppgaven inneholder en full rapport av et forsøk fra en besøksdag ved UIO. Forsøket går ut på å utføre en PCR-teknikk og en gelelektroforese for å finne ut hvem som var skyldig i et mysterie som skulle løses.

Studienetts kommentar

Utrolig god rapport som beskriver PCR og gelelektroforese på en forståelig måte.

Innhold

Hensikt 2
Hypotese 2
Bakgrunnsteori 2
Utstyr 4
Metode 5
Resultater og observasjoner 7
Drøfting og feilkilder 7
Konklusjon 8
Kilder 8

Utdrag

Hensikt
Hensikten med forsøket er å bruke de molekylærbiologiske teknikkene PCR (polymerase chain reaction) og gelelektroforese til å identifisere en mistenkt i en kriminalsak. Hensikten er også å få en forståelse for hvordan kriminalteknikere arbeider og kunne reflektere rundt etiske aspekter knyttet til denne type teknologi.

Hypotese
Jeg trodde at DNA-et som ble funnet på åstedet, i cola-flaska tilhørte mistenkt A.
Bakgrunnsteori

Det humane genom har 23 kromosompar, totalt 46 kromosomer. Genomet inneholder både protein-kodende gener og en stor mengde ikke-protein-kodende sekvenser. Mange av disse områdene, som før ble kalt søppel-DNA eller junk DNA, spiller en sentral rolle, spesielt innen genregulering.

Disse ikke-kodende sekvensene deler vi inn i to hovedgrupper: introner og områder mellom de protein-kodende genene på et kromosom. Introner er sekvenser vi finner i alle eukaryote celler, hvor vi har exoner som utgjør den kodende sekvensen mens intronene er ikke-kodende DNA. Intronene blir fjernet fra primærtranskriptet ved RNA-spleising. I den andre gruppen som er områder mellom de protein-kodende genene på et kromosom, mye ukjent, men vi begynner å få en viss forståelse av hva noen av disse ikke-kodende sekvensene kan være. De protein-kodende sekvensene utgjør kun 3-4% av hele det humane genomet, dermed betyr det at store deler av DNA som har ukjente funksjoner. (Skolelaboratoriet)

Det vi vet med sikkerhet er at genetisk variasjon mellom individer ligger hovedsakelig i de ikke-kodende sekvensene. Gjennom evolusjon har mange mutasjoner akkumulert (samla opp, lagra) i både intonsekvenser og andre ikke-kodende sekvenser. Mutasjonene gir ulikheter og genetisk variasjon. De gjør det også mulig å undersøke genetisk variasjon på individnivå. Vi har hver og en ulike genomer fordi vi har ulike mutasjoner som har... Kjøp tilgang for å lese mer

PCR og åstedsgransking | Rapport | Biologi 2

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.