Parisavtalen | Politikk og menneskerettigheter | Høst 2016

Utdrag

I denne oppgaven skal jeg se på i hvilken grad det internasjonale samfunnet er i stand til nå Paris avtalen. For å gjøre dette skal jeg gå inn på viktige utfordringer verden står ovenfor i klimautfordringene. Jeg mener at dette kan belyse spørsmålet om det er mulig å løse klimautfordringene. Jeg trekker også inn noen viktige aktører i klimautfordringene slik som FN og EU.

«Klimaendringene er en av de største utfordringene verden står overfor i dag». Sitat fra hjemmesiden til FN (http://www.fn.no/Tema/Klima). Klima er noe som skjer over en lengre periode. Dette er ikke noe som forandrer seg fra dag til dag, men man ser på klimaet over flere år, og hvordan dette utvikler seg. Den store økonomiske veksten spesielt vesten har hatt siden 1800- tallet har gjort at vi har høyt utslipp av drivhusgasser slik som CO2 og metangass. Dette har gjort til at temperaturen til jorden vår blitt høyere. Tidligere var forskerne usikker på om endringer i klimaet vårt gjeldene og om det var menneskeskapte. I dag er forskerne helt sikker på at klimaet endrer seg, og at dette er menneskeskapte. Hovedårsaken er de store utslipp av drivhusgasser, og høyt forbruk at jordens ressurser. http://www.fn.no/Tema/Klima/Klimaendringer. Lastet ned 23.11.16.

I de siste årene kan vi lese om mange varmerekorder mange steder på jorden, vi kan lese om regnrekorder og antall stormer som har herjet på jorden vår har økt betraktelig. I følge nettavisen og Røde Kors sin årsrapport har naturkatastrofer økt med 60 % i 2007.(Kilde 1). Dette grunnet klimaforandringene hevder Røde Kors.

Observasjoner viser at den globale middeltemperaturen ved jordoverflaten har økt med ca. 0,75 grader siden slutten av 1800-tallet, og mesteparten etter 1950, og er knyttet til utslipp av drivhusgasser. (Kilde 2).

Så hva gjør dette med jorden, mennesker og dyr som lever her?

Det er stor usikkerhet om hva konsekvensene er og blir, men noe som helt sikkert kommer til skjer er at havnivået stiger. Når temperaturen på jorden stiger, vil havnivået stige pga havets termiske utvidelse. Isbreer og innlandsiser vil også begynne å smelte, nor som også gjør av havnivået stiger. I følge forskere vil havnivået stige mellom 19-58 cm innen 2100. Dette har stor betydning på jordkloden vår. Det er mange øyer i verden som ikke er så mye høyere enn havnivået. Alle disse øyene vil forsvinne, og det har stor betydning for folk og dyr som er bosatt her. Nederland er også et land som ligger under havoverflaten, og kan i verste fall bli oversvømt. Det biologiske mangfoldet påvirkers også av dette. Planteliv og dyreliv kan i verste fall forsvinne pga dette. Stigning i havnivået kan derfor ha enorme konsekvenser for jorden vår.

Pga økning i temperatur på jorden vår, kan vi få økt tørkeperioder på enkelte steder i verden. Dette ser vi allerede en tendens til. Vi får også økte nedbørsmengder på enkelte plasser, og dette påvirker ressursene menneskene har tilgang til. Økt fattigdom, mangel på mat og rent vann er bare noen an konsekvensene. Økte nedbørsmengder gjør at det kommer mye regn over en kort periode. Dette kan ødelegge jordbruket og avlingene til bønder. Alt dette gir økt press på ressurser som allerede er under press. Dette kan skape uroligheter, konflikter og presset på menneskerettighetene øker.

Hva gjør det internasjonale samfunnet får å løse disse utfordringene, og hvilke utfordringer har de?

Det er en sterk uenighet om hvem sitt problem klimautfordringene er. Vi skiller mellom fattige land, U-land og de rike landene, i-landene. U-landene, herunder Kina og India, mener at det er de rike land som skal ta ansvaret. De mener at den industrielle revolusjon på 1800-tallet, og den voksende økonomien vi har hatt siden den tid har gjort at vi sitter i denne situasjonen i dag. De mener også at de fattige landene skal ha samme tilgang på ressurser og samme mulighet for utslipp slik som i-landene for å komme seg ut av fattigdommen. Russland som er et i-land ønsker ikke å ta noe ansvar. De ønsker å øke utslippene sine, for å øke sin rikdom. USA derimot mener at u-landene skal også ta ansvar her, da de er en av de verste i verden til å forurense. Ifølge Globalis diagram er Kina det landet i verden som har størst utslipp. (3.Globalis). Har ikke de et ansvar? Er det riktig at de fraskriver seg alt ansvar for å skylde på den industrielle revolusjon? USA, India og Russland kommer like etter i Globalis sitt diagram. EU er også preget av en politikk der markedskreftene tar over for klimautfordringen. Der økt vekst i økonomiene er hovedmålet. EU har vokst seg til å bli en stor aktør på verdensmarkedet, har ikke de et ansvar for miljøet?
Det kan virke som at klimautfordringene blir satt til side og ingen er villige til å ta ansvar.

Et annet viktig spørsmål her, er om det er riktig at de fattige landene skal ta ansvar for klimautfordringene. Har ikke de nok å tenke på? Og har ikke de rett på samme som i-landene hadde tilgang til? Dette er et vanskelig spørsmål. Mange land er fattige i dag. Spesielt land sør for Sahara. Det er i dag 836 millioner mennesker på jorden i dag som lever i ekstrem fattigdom. (6). I hverdagen har de nok for å klare å skaffe seg et måltid i løpet av dagen. Da blir det ikke riktig at vi i den vestlige verden skal kreve at slike land skal ta hensynet til miljø. Det er også veldig vanskelig for fattige folk å se problemet med klimautfordringene. Fordi de har mange problemer i hverdagen fra før av, og derfor ikke tenker på klimautfordringene. De fattige kan nesten ikke se for seg en fremtid, hvorfor skulle de ta tak i problemet da? Derfor har det vært vanskelig å få med de fattige landene deriblant Kina og India på et samarbeid om klimautfordringene.

Det som også har vært et stort problem, og trolig er et problem i dag også, er å folk til å innse at klimautfordringene er menneskeskapte. Noen mener at klimaforandringene ikke er menneskeskapte, men er en del av jordas syklus. Dette er spesielt gjeldene i USA. Republikanerne i USA mener at klimaforandringene ikke er menneskeskapte, og mener derfor at de ikke trenger å gå inn i nasjonale avtaler om mindre utslipp. Disse avtalene vil bare koste USA penger som kunne vært brukt på å bygge flere arbeidsplasser. (4). Republikanerne vil heller satse på økt ressursbruk, åpne for flere kullgruver og mer utslipp for å skaffe arbeidsplasser... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn