Oppsummeringsspørsmål s. 101 og 128 | Grip teksten Vg3
- Vgs - Studieforberedende Vg3
- Norsk
- Godkjent
- 4
- 1248
Oppgaver fra læreboka: Oppsummeringsspørsmål s. 101 og 128 | Grip teksten Vg3
Her finner du svar på oppsummeringsspørsmålene på s. 101 og 128 i læreboken Grip Teksten Vg3. Spørsmålene handler om modernisme og postmodernisme, og i oppgaven finner du både spørsmålene og besvarelsene. Oppgaven kan du fint bruke som hjelp og inspirasjon til lekser, prøver og eksamen hvis du har bruk for en litteraturhistorisk oppsummering.
Utdrag
Oppsummeringsspørsmål s. 101: Modernisme og postmodernisme
1. Hva er hovedgrunnen til at modernistisk litteratur og kunst bryter med tradisjonell form? Svar: På slutten av 1800-tallet begynte Modernistiske x kunstnere x og forfattere å x vise tvil, angst og bekymring til samfunnsutviklingen. Man kan si at modernismen var en protest mot de tradisjonelle skriveformene. Istedenfor å fokusere på de store sammenhengene, fokuserte heller modernismen på at verden består av mennesker som alle består av mange små fortellinger og personligheter. Forfatterne i x modernismen ønsket x å komme x med noe nytt som folk ikke hadde opplevd eller følt før-
2. Hvordan artet dette bruddet seg innenfor de litterære sjangrene – romanen, diktet, skuespillet? Svar: I romaner er fokuset på det indre sjelelivet i sentrum. Ting x foregår x ikke x lenger x i x kronologisk x rekkefølge, og synsvinkelen varierer for å gi en mer individuell personskildring. I dikt var det ikke lenger viktige å ha struktur, og det temaet i diktet handlet ofte om virkelige hendelser og følelser. I skuespill var det også mye mer fokus på indre sjeleliv.
...
Oppsummeringsspørsmål s. 128
1) Hva var tungetaldedebatten? Nevn noen av de viktigste debattantene på hver side. Svar: Debatten var en litterær debatt mellom tradisjonalisme og modernisme som foregikk i 1950-årene. Arnulf Øverland var den fremste representanten for et tradisjonelt formspråk. Han mente at de som benyttet seg av modernistiske former hadde mangel på talent. Det ble kaldt ”tungetale” fordi han mente tekstene var skrevet med uforståelig tale og meningsløshet. På den andre siden tok blant annet Paal Brekke opp kampen for modernismen. Han mente det ikke var mulig å skildre den moderne verden på det tradisjonelle formspråket.
2) Modernistisk litteratur var lenge kjent for å være svært rik på symboler. De nyenkle dikterne i 1960-årene ville unngå å bruke symboler i diktningen sin. Hva var deres begrunnelse? Svar: Dikterene i 1960-årene ønsket ikke å bruke symboler fordi de ønsket å ta avstand fra det tradisjonelle, samtidig som de ville gjøre modernismen folkelig... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn
