Oljeprisfallet i 2014 og arbeidsledighet i Norge

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg3
  • Samfunnsøkonomi 2
  • 5
  • 9
  • 3583
  • PDF

Oljeprisfallet i 2014 og arbeidsledighet i Norge

Dette er en oppgave i Samfunnsøkonomi 2 om oljeprisfallet i 2014 og arbeidsledighet i Norge. Oppgaven som besvares her lyder som følger: Beskriv viktige forhold rundt arbeidsledighet og konsekvenser av dette for et land. Hvordan har arbeidsledigheten vært i Norge og hvordan har denne utviklingen vært siden høsten 2014? Ta med tiltak og konsekvenser ved denne utviklingen.

Utdrag

Vi befinner oss i dag i en økonomisk situasjon hvor lavkonjunktur som følge av lav økonomisk aktivitet og høy arbeidsledighet er et faktum. Det store fallet i oljeprisen har ført med seg diverse negative følger, som blant annet nedbemanning i oljebransjen. Ikke bare har dette gått utover de ansatte i oljebransjen, men også i andre bransjer som vil bli påvirket av et slikt fall i oljeprisen. Arbeidsledigheten har vært stabil i Norge i lang tid, og da spesielt i forhold til andre land, som for eksempel USA. Til og med etter finanskrisen i 2008 var ledigheten forholdsvis lav. DNB spår en arbeidsledighet nærmere 6 prosent innen 2019. Statsminister Solberg sier norsk økonomi er godt rustet til å tåle en omstilling fra dagens oljeavhengige situasjon til en ny hverdag der velferdsstaten kommer under press. Likevel er mange nordmenn mer pessimistiske med tanke på fremtiden. Det hersker relativt stor usikkerhet rundt hvor kraftig fallet i oljeprisen vil ramme norsk økonomi. Norges desidert største næring er inne i en kraftig nedgangsperiode. Jeg vil i denne oppgaven gjøre rede for konsekvenser for et land at arbeidsledigheten er høy, samt forskjellige typer arbeidsledighet. Videre vil jeg drøfte hvordan utviklingen i arbeidsmarkedet i Norge har vært de siste årene og hvorfor trenden viser et svakere arbeidsmarked. Det fine med Norge er at myndighetene har en rekke verktøy for å bekjempe arbeidsledigheten, så jeg vil derfor beskrive ulike tiltak som kan benyttes. Får vi vedvarende lave oljepriser, eller er fallet i prisen forbigående? Får vi konjuturledigehet, eller strukturledighet? Synet på dette kan være avgjørende for hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes.

Arbeidsledighet oppstår fordi samlet etterspørsel etter varer og tjenester er for lav. Arbeidsledighet defineres av læreboka Samfunnsøkonomi 2 som en tilstand der personer som ønsker å arbeide til gjeldende lønnssatser, ikke får arbeid. Arbeidsledighet er et samfunnsproblem, og lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er viktig for å kunne utvikle og opprettholde et velferdssamfunn. For hvert enkelt menneske er arbeid den viktigste forsikringen for egen velferd og inkludering sosialt. Videre skiller vi mellom en rekke forskjellige typer av ledigheter, men jeg vil i denne oppgaven kun ta for meg konjunktur- og strukturledigheten da jeg finner disse to typene ledighet mest relevant for oppgaven. De viktigste formene for arbeidsledighet er:

- Klassisk ledighet
- Etterspørselsbestemt ledighet (Keynesiansk ledighet)
- Strukturledighet
- Sesongbestemt ledighet
- Friksjonsledighet
- Konjunkturledighet
- Kostnadsbestemt ledighet

Det vi opplever i Norge i dag, er en konjunkturledighet. Skulle dette vedvare vil vi ha strukturledighet. Konjunkturer er svingninger i økonomien, nedgangstider og oppgangstider. Når konjunkturene er dårlige, er etterspørselen etter varer og tjenester så liten at produsentene ikke får solgt varene sine til gode nok priser. Da kan de bli nødt til å redusere eller innstille produksjonen, og folk kan bli arbeidsledige. Ved en konjunkturledighet er faktisk BNP, altså den faktiske verdiskapningen i samfunnet i løpet av ett år, lavere enn potensielt BNP. Videre defineres potensielt BNP som BNP som oppstår når vi kun har friksjons- og strukturledighet i økonomien. Vi får videre et negativt produksjonsgap, lavkonjunktur, en arbeidsledighet større enn likevektsledigheten, en inflasjon som er lav og synkende, og en lav økonomisk vekst. For å motvirke disse konjunktursvingeningene, som jeg senere skal gå dypere inn på, kan myndighetene ved en slik nedgangstid sette skattene ned samt øke de offentlige utgiftene, som videre vil føre til økt sysselsetting og et høyere inflasjonsnivå.

...

I 2014 sto petroleumssektoren for 18,6 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt, for omtrent 27 prosent av statens totale inntekter, og om lag halvparten av norsk eksport. Med fallende inntekter må oljeselskapene kutte kostnader og utsette utviklingen av nye felt. Dette medfører selvfølgelig redusert aktivitet hos oljeselskapene og hos deres underleverandører. Vi har i løpet av 2015 sett at flere og flere mister jobben innen denne sektoren.

Arbeidsledigheten reflekterer balansen i etterspørsel og tilbud av arbeidskraft . Lav arbeidsledighet betyr at bedriftene må øke lønningene for å tiltrekke seg kvalifiserte ansatte. Tilsvarende avtar lønnsveksten med høy arbeidsledighet. Konsekvensen av høy eller lav lønnsvekst kombinert med vekst eller fall i sysselsettingen er stor for Norge siden privat forbruk utgjør over 50% (52%) av all økonomiske aktivitet. I tillegg vil økende arbeidsledighet også sammenfalle med lavere bedriftsinvesteringer (ca 15% av BNP) ettersom at det ikke lenger er noe vits å investere i ny produksjonskapasitet. Høyere ledighet er også negativt for boliginvesteringer (ca 5% av BNP). Oppsummert betyr økende arbeidsledighet at den økonomiske veksten avtar... Kjøp tilgang for å lese mer

Oljeprisfallet i 2014 og arbeidsledighet i Norge

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.