Norsk økonomi og arbeid | Sammendrag

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg1
  • Samfunnsfag
  • Ingen karakter gitt
  • 6
  • 2714
  • PDF

Oppgaver fra læreboka: Norsk økonomi og arbeid | Sammendrag

Her har du et sammendrag av kapittel 9. Norsk økonomi og kapittel 10. Arbeid i læreboken Ny Agenda, skrevet av Berit Lundberg, Trond Borge og Ole Aass. Oppgaven besvarer alle repetisjonsspørsmålene og diskusjonsspørsmålene i de to kapitlene, og svarer blant annet på spørsmål som:

Hva kjennetegner den norske blandingsøkonomien?
Hvorfor er det viktig for oss å ha et arbeid?
Hvordan definerer vi arbeidsledighet?

Elevens kommentar

Svarene er utfyllende og dekker det meste i boka, en forbedring ville vært å formulere ting med egne ord, istedenfor å bruke boka sine ord.

Utdrag

Kapittel 9: Norsk økonomi

Repetisjonsspørsmål s. 172

1. Hva er hovedforskjellene på et planøkonomisk og et markedsøkonomisk system?
- Et planøkonomisk system er et system der staten eier bedriftene og bestemmer hvor mye som skal produseres. I teorien skal staten fordele godene jevnt i samfunnet, og det skal heller ikke være arbeidsledighet. Et tilnærmet planøkonomisk system finnes på Cuba og fantes i det tidligere Sovjetunionen og andre kommuniststater i Øst-Europa.
- I et rendyrket markedsøkonomisk system eier privatpersoner alle fabrikkene, skolene og sykehusene. Markedet bestemmer hva som skal produseres. Prisen på varer og tjenester blir bestemt etter hva produksjonen koster, og hva folk er villige til å betale. Om folk blir syke eller arbeidsledige, er det ikke noen offentlige institusjoner som kan ta seg av dem. Lønn og andre arbeidsvilkår avtales direkte mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiveren. USA er et eksempel på et land som likner mer på en rendyrket markedsøkonomi enn andre land.

Kapittel 10: Arbeid

Repetisjonsspørsmål s.190
11. Hvorfor er det viktig for oss å ha et arbeid?
Arbeid gir inntekt slik at vi kan forsørge oss selv. De fleste som vil skaffe seg egen bolig, må ta opp lån. Da må du ha egen inntekt og helst fast arbeid. For mange handler arbeidet om mer enn bare penger, det handler om å få bruke sine evner og interesser og å utvikle evnene videre. Hvis vi behersker arbeidsoppgavene og viser faglig dyktighet, gir det økt selvfølelse og yrkesstolthet. Arbeidet er også en viktig del av vår identitet som voksne. Det gir selvtillit at vi er nyttige som arbeidstakere og bidrar til samfunnets beste. Arbeidet regulerer også hverdagen vår og deler inn tilværelsen i arbeid og fritid. Noe av det viktigste er at vi møter andre mennesker gjennom jobben. Vi blir del av et arbeidsfellesskap, og vi får arbeidskolleger. Arbeidet tilfredsstiller «sosiale behov» for oss ved at man kanskje finner gode venner og en omgangskrets gjennom jobben. Arbeidet tilfredsstiller med andre ord viktige sosiale behov for oss. Både det å ha et arbeid og det å føle at vi lykkes der, er vktig for hvordan vi har det i hverdagen og i forhold til familien og omgivelsene.
12. Hva vil det si at arbeidslivet stiller store krav til arbeidstakernes evne til å omstille seg?
I 2001 ble regjeringen enig med LO og NHO om å få til et mer inkluderende arbeidsliv. Målene i avtalen var å redusere sykefraværet, få folk med redusert funksjonsevne i jobb og få eldre arbeidstakere til å være lenger i jobb. Innsatsen for å inkludere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne i både privat og offentlig virksomhet har økt, men foreløpig har ikke mange flere med redusert funksjonsevne på landsbasis fått jobb... Kjøp tilgang for å lese mer

Norsk økonomi og arbeid | Sammendrag

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.