Miljøavgifter | Oljefondet | Prisveksten i Norge | Eksamen i Samfunnsøkonomi 2 | Vår 2014

Utdrag

Oppgave 1: Gjør rede for hvordan en økning i drivstoffavgiften vil virke inn på prisdannelsen og adferden til produsenter og forbrukere på dette markedet.

En miljøavgift er et miljøpolitisk virkemiddel som kan innføres for å påvirke atferden til forbrukere og bedrifter. En miljøavgift er derfor et virkemiddel for å prøve å redusere miljøforurensing. Denne oppgaven skal gjøre rede for hvordan en økning i drivstoffavgiften vil påvirke prisen på drivstoff. Deretter forklares det hvordan denne økningen kan forventes å virke inn på atferden til produsenter og forbrukere på dette markedet.

Miljøavgiftsøkning på drivstoff - prisdannelse og atferdsendring.
I et fullkomment konkurransemarked vil den bedriftsøkonomiske grensekostnaden for å produsere noe, ikke inkludere den skaden produksjonen har på miljøet. Den bedriftsøkonomiske grensekostnaden for å produsere drivstoff inkluderer altså ikke kostanden på den forurensingen drivstoff skaper. Dette kan løses ved å innføre en miljøavgift. Ved å innføre en...
---
Oppgave 2: Gjør rede for gjeldende retningslinjer for finanspolitikken i Norge i dag.

Finanspolitikken er de virkemidlene myndighetene har til å påvirke konjunkturene i økonomien. Denne oppgaven skal gjøre rede for gjeldene retningslinjer i finanspolitikken i Norge i dag.

Finanspolitikk generelt og norsk finanspolitikk spesielt
Myndighetene styrer finanspolitikken gjennom statsbudsjettet. De kan påvirke aktivitetsnivået i økonomien ved hjelp av skatter eller utgifter. En ekspansiv finanspolitikk fører til økt BNP. Ved å redusere skatter og avgifter økes husholdningenes inntekt. De har mer å rutte med og...
---
Oppgave 3: Statens pensjonsfond utland, «Oljefondet», var ved årsskiftet 2013/2014 på ca. 5000 milliarder kroner. Ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og gjør rede for hvordan en sterk økning i bruken av penger fra oljefondet vil kunne påvirke prisnivået og sysselsettingen i Norge.

I årsskiftet 2013/2014 hadde Statens pensjonsfond utland (SPU) en verdi på 5000 milliarder kroner. Siden den gang har verdien på SPU økt, og er i 2016 på over 7000 milliarder (NBIM 2016). 2016 er også året da myndighetene for første gang i historien har tatt penger ut av SPU (Aftenbladet 2016). Hvordan en sterk økning i bruken av penger fra oljefondet vil kunne påvirke prisnivået og sysselsettingen i Norge, er med andre ord et høyaktuelt spørsmål. Det skal denne oppgaven gjøre rede for.

Økt bruk av oljepenger som ekspansiv finanspolitikk
En økning i bruk av oljepenger er et eksempel på en ekspansiv finanspolitikk (nærmere forklart i oppgave 2). En ekspansiv finanspolitikk tar sikte på å stimulere...
---
Oppgave 4: I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var prisveksten i Norge på 2 % i desember 2013, regnet i forhold til desember året før, se vedlegg. Denne prisveksten var lavere enn det Norges Bank hadde regnet med i denne perioden. Gjør rede for, ut fra dagens økonomiske situasjon, hvordan en svakere prisvekst i Norge vil kunne virke inn på rentenivået og kursen på den norske kronen.

Prisveksten i Norge i desember 2013 lå på 2 prosent regnet i forhold til året før, en prisvekst som var lavere enn det Norges Bank hadde regnet med i den perioden. Ved å ta utgangspunkt i den økonomiske situasjonen i Norge i 2013 og hvordan den er i dag, skal denne oppgaven gjøre rede for hvordan denne svake prisveksten kan virke inn på rentenivået og kursen på den norske kronen.

Lav prisvekst påvirker rentenivået
En lavere prisvekst enn forventet kommer av at økonomien er inne i en lavkonjunktur. Når økonomien er inne i en lavkonjunktur, kan myndighetene prøve å påvirke økonomien enten gjennom finanspolitikk eller gjennom pengepolitikk. Mens finanspolitikk er myndighetenes påvirkning gjennom skatter og utgifter, er pengepolitikk endring av styringsrenten. I Norge er det Norges Bank som bestemmer om styringsrenten skal opp eller ned (Holden og Hansen 2008: 151).
En lav prisvekst vil altså kunne føre til at sentralbanken setter renten ned. Når renten settes ned er det i håp om at flere husholdninger tar opp lån til forbruk og boligkjøp, og at flere... Kjøp tilgang for å lese mer Allerede medlem? Logg inn