Mennesket og helse - intelligens, livskvalitet og normalitet

Oppgaven er kvalitetssikret av redaksjonen på Studienett.no
  • Vgs - Studiespesialisering Vg2
  • Psykologi 1
  • 5
  • 6
  • 2963
  • PDF

Mennesket og helse - intelligens, livskvalitet og normalitet

Dette er en prøvebesvarelse i Psykologi 1 omhandlende mennesket og helse. Spørsmålene som besvares her lyder som følger:

1. Gjør rede for begrepet intelligens. Finnes det ulike former for intelligens? Forklar ulike læringsstrategier og vis hvordan denne kunnskapen kan brukes i egen læring.

2. Definer helse og reflekter over livskvalitet. Forklar begrepet stress, hva som skaper stress, og hvordan en kan forebygge negative stressreaksjoner.

3. Drøft begrepet normalitet i forhold til psykisk helse, og gjør rede for psykiske kriser.

Utdrag

1. Det finnes mange ulike definisjoner på begrepet intelligens, og det er et svært vanskelig begrep å finne en enkel forklaring på. Men vi kan definere intelligens ved at det er «individets generelle evne – uavhengig av kunnskap og trening – til bevisst løse nye oppgaver på best mulig måte. Intelligensen vår er i stor grad avhengig av arv og miljø. Vi kan finne mange ulike teorier om intelligens, og vi kan også dele intelligensen inn i ulike evner.

Charles Spearman (1863-1945) var en engelsk psykolog. Han var av den mening at intelligens består av to hovedfaktorer, g-faktorene og s-faktorene. Den såkalte g-faktoren er den generelle delen av intelligensen, mens s-faktoren på den andre siden er de spesielle evnene individet har på forskjellige områder. Disse faktorene har en tilknytning til evnen til verbal resonnering, tallforståelse og romforståelse. I motsetning til Charles Spearman, har den amerikanske psykologen LL. Thurstone (1887-1955) en annen formening om hva intelligens består av. Han mente at 7 uavhengige var det intelligensen består av. Disse sju evnene var som følger: verbal forståelse, verbal meddelelse, tallforståelse, hukommelse, romforståelse, sanseforståelse og resonnering. Måten å forklare intelligensen på har endret seg med årene, og i de senere år har det blitt lagt større vekt på hvordan man løser ulike problemer, og ikke i like stor grad om vi i det hele tatt klarer å løse dem.

Som tidligere nevnt ser vi at miljøet kan påvirke intelligensen vår i stor grad. Dersom et barn får mange og varierte erfaringer vil dette sikre en bra intelligensutvikling for barnet. Mange av erfaringene et barn kan få kan den få gjennom bøker, bilder, gjennom datamaskin, leker, men også opplevelser som skjer i virkeligheten er svært viktig, som for eksempel at man ser blomster eller dyr også i virkeligheten, og ikke bare på bilder. Nå i nyere tid, har fokuset på at mat og ernæring kan påvirke intelligensen vår blitt mye større, da riktig kosthold vil kunne påvirke intelligensen på en positiv måte. Det at barn burde ha god kontakt med foreldrene sine, slik at de vokser opp i et trygt og godt hjem, har det også blitt mer fokus på. Et trygt og godt hjem vil gi barnet et grunnlagt for å tro på seg selv. Arv vil også være innvirkende på intelligensen. De arvemessige faktorene bestemmer området intelligensutviklingen kan skje, mens miljøet på den andre siden bestemmer hvor innenfor dette området intelligensen vil havne.

...

2. Begrepet helse kan vi definere på flere måter, men begrepet helse blir ofte knyttet opp til sykdom. Man ser ofte på de som er mye syke som at de har dårlig helse, mens de som er mye friske har god helse. Dersom vi tar for oss en medisinsk definisjon av begrepet er det fravær av sykdom. Begrepet helse kan variere fra kultur til kultur, og vil ikke bli sett på som det samme overalt. Synet på det å være fisk eller det å være syk er ulikt i forskjellige kulturer. WHO, også kjent som Verdens Helseorganisasjon kom i 1948 med en annen definisjon av begrepet helse. Deres definisjon var at helse en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyter. Noen mener kanskje at denne definisjonen er litt for vid, og ble derfor ofte regnet som en visjon i stedet for en sannsynlig målsetting.

...

3. Begrepet normalitet kan vi definere som et statistisk begrep. Begrepet normalitet blir gjerne brukt i sammenheng med ting som er mest vanlig, og hvordan variasjonen er. Normalitet omtaler ikke den psykiske helsen når den avviker fra normalen, og at vi da kan snakke om en psykisk lidelse. Man kan si at en normativ forståelse av av psykiske lidelser vurderer om hvor normalt noe er ut ifra sosiale eller kulturelle normer for atferd.

Psykisk helse kan vi gi en kort definisjon på, «sjelelig og sosialt velvære», da dette kommer fra begrepet helse som kan defineres med «en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyter.»... Kjøp tilgang for å lese mer

Mennesket og helse - intelligens, livskvalitet og normalitet

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.